OVERFALLSVOLDTEKTER OG PUSHINGEN I OSLO INDRE ØST

Jenny Klinge (SP)

Nettavisen kunne i går melde at Senterpartiets justispolitiske talskvinne Jenny Klinge går inn for sterkere lut mot asylsøkere som voldtar. Det er på høy tid, for statistikken er entydig: 80 % av overfallsvoldtektene begås av menn med ikkevestlig opprinnelse, og mye (ikke minst språk) tyder på at de fleste av dem har oppholdt seg i Norge i kort tid. Det er positivt at utspillet kommer fra et framtredende medlem av et av partiene i regjeringen, en regjering som hittil har vist alt annet enn handlekraft hva overfallsvoldtekter angår. Å tro at Natteravner (ære være dem!) eller folkeopplysning eller Securitas eller parkeringsvakter kan forhindre overfallsvoldtektene, er i beste fall rørende.

Debatten om overfallsvoldtekter preges dessverre av partipolitikk og ideologiske argumenter og at mange, særlig fra venstrefløyen, begynner å snakke om noe helt annet så snart man i det hele tatt antyder at man vil sette inn spesifikke tiltak som berører asylpolitikken. Men så er da også venstrefløyen i dag Samfundets Støtter. Alt man klarer å ta tak i, er enkeltsaker. Ved å motsette seg enhver forandring av asylpolitikken, gir man støtte til dagens politikk, selv om man påstår at man ønsker en mindre hjerteløs politikk enn regjeringen Stoltenbergs.

Hvilken enkeltsak mobiliserte venstrefløyen i 2011? Maria-Amelie-saken. Et kort resyme: En velutdannet, hvit kvinne reiser tilbake til Russland og får nye papirer, og slipper selvsagt inn i Norge på det grunnlaget. Ja, det var sannelig en bragd av venstrefløyen!

Jeg gremmes over at debatten hele tiden saboteres. Alle forslag til tiltak møtes fra enkelte med hva med ditt og hva med datt. Statistikken er klar: 4/5 av overfallsvoldtektene blir begått av ikkeetniske norske/hvite, og det er all grunn til å tro at asylsøkere er overrepresentert. Da får man ta tak i det, da, ikke snakke om Saturns måner. Jeg blir til tider minnet om mitt liv som fjortis: Da vi protesterte mot Vietnam-krigen, ble vi ofte møtt med argumentet: "Jamen, hva med Sovjet, da?"

Det er særlig tre argumenter som går igjen blant de som motsetter seg ethvert forsøk på å sette inn spesifikke tiltak mot overfallsvoldtektene:

* At de fleste voldtekter skjer i hjemmet eller i nære relasjoner
* At voldtekt i nære relasjoner kan være like alvorlig og traumatisk for offeret som overfallsvoldtekt, og dessuten blir voldtekt i nære relasjoner noen ganger begått med minst like mye vold som ved en overfallsvoldtekt
* At ikke alle voldtektsmenn er ikkevestlige

Men at de fleste voldtekter skjer i nære relasjoner, er selvsagt irrelevant i sammenhengen. Overfallsvoldtekter forholder seg til voldtekt i nære relasjoner som væpnet ran til innbrudd, uten sammenligning for øvrig. Det er to ulike forbrytelser som straffes ulikt.

At en voldtekt i nære relasjoner kan være like alvorlig og traumatisk for offeret og begås med like mye vold som ved en overfallsvoldtekt, er udiskutabelt. Men jeg snakker altså ikke om straffenivå. Jeg mener ikke at overfallsvoldtekt skal straffes på noen annen måte enn voldtekt i nære relasjoner, og slett ikke at asylsøkere skal straffes hardere enn andre voldtektsmenn. Det må selvsagt være alvorlighetsgraden og konsekvensene for offeret som teller. F.eks. kan langvarig seksuelt misbruk være langt verre for offeret enn én enkeltstående traumatisk opplevelse. Hver sak må vurderes for seg, og her må det være likhet for loven.

At det ikke er bare asylsøkere som voldtar, er heller ikke et gyldig argument. Så lenge statistikken er krystallklar, må man selvsagt sette inn tiltak som er spesifikke. Det finnes ingen statistikk som kan bevise at de ikkevestlige voldtektsmennene som fortsatt er på frifot, i høy grad er asylsøkere, men mye tyder på det. Det er i hvert fall ingen verdens ting som tyder på at f.eks. 2.generasjons innvandrere plutselig har begynt å voldta. Å påstå at "innvandrere" eller "mørkhudede" eller "ikkevestlige" begår flere voldtekter enn hvite eller etniske nordmenn, er selvsagt rasisme.

Det er blitt hevdet at så mange som 1/3 av den kvinnelige befolkningen i landet er blitt utsatt for seksuelle overgrep, og det er en statistikk som har vært stabil, også før vi fikk innvandring. En gjennomsnittlig norsk-pakistaner avskyr voldtekt akkurat like mye som andre nordmenn. Likeså er det meningsløst å trekke islam inn i debatten. Da burde i så fall bangladeshere og indonesere vært tungt til stede i statistikken, siden det er de to mest folkerike muslimske landene.

Jeg holder altså alle andre voldtektsrelaterte spørsmål utenfor. Det eneste dette innlegget handler om som har med asylpolitikk å gjøre, er spørsmålet: Hvordan begrenser/reduserer vi antallet overfallsvoldtekter?

KLINGES FORSLAG - en gjennomgang

Ikke alle forslagene til Klinge er gode. Særlig er jeg kritisk til "følg(e) opp voldtektsmenn som ikke kan sendes ut av landet langt bedre for å unngå gjentagelser". (Med forbehold om at Nettavisen har gjengitt henne riktig. Oppslaget er jo så fullt av dårlig og feilaktig norsk at man kan selvsagt lure.) Med mindre hun mener at forslaget også skal omfatte hvite, rotnorske voldtektsforbrytere, da? I så fall er jeg selvsagt enig.

Forslaget om at man må "sørg(e) for at mistenkte gjerningsmenn blir varetektsfengslet til politiet har bevis eller kan sjekke vedkommende ut av saken" er jeg helt avvisende til. Det bryter fullstendig med prinsippet om likhet for loven. Mener virkelig Klinge at BARE mistenkte gjerningsmenn i voldtektssaker skal varetektsfengsles på ubestemt tid? Og skal det bare gjelde asylsøkere? Hva med rotnorske drapsmenn, da?

Jeg finner det underlig at en justispolitisk talskvinne for et regjeringsparti har så lite greie på jus og at hun i så liten grad ser konsekvensene av forslagene sine. I realiteten foreslår Klinge at man skal kunne varetektsfengsle mistenkte personer på ubestemt tid i Norge. Men ut fra prinsippet om likhet for loven, må jo i så fall dette prinsippet innføres på generelt plan? Loven sier at ingen kan varetektsfengsles i mer enn 72 timer. Det må gjelde for alle. Eller vil Klinge at Norge skal innføre Guantanamo-prinsippet?

Her er et bedre forslag: På samme måte som politiet kan frata norske mistenkte i straffesaker passet for å forhindre at de forlater landet, må man kunne gi voldtektsmistenkte asylsøkere utgangsforbud fra asylmottaket før de er sjekket ut av en voldtektssak. Men det må selvsagt tidbegrenses, så det ikke i praksis blir en slags forkledd varetektsfengsling. Det vil også legge press på politiets etterforskning, så den ikke trekker i langdrag.

Når det gjelder forslaget hennes om at man skal ta i "bruk øverste strafferamme for voldtekter", er jeg kritisk. Da må det i så fall skrives inn i loven at det skal være det som i jusen heter "skjerpende omstendigheter" å være asylsøker eller arbeidsinnvandrer hvis man begår voldtekt. Hva med drap? Vil Klinge virkelig gjøre det å være asylsøker til "skjerpende omstendighet"? Betyr det at vi skal innføre størrelsen "utakknemlighet" som juridisk størrelse i loven?

Klinge mener også at "staten bør gjøre en innsats for å endre forkastelige holdninger når folk fra relevante kulturer kommer til landet". Tja? Hva i all verden er "relevante kulturer"? Her er et bedre forslag: Alle asylsøkere må få en grundig innføring i norsk jus og sedvane på sitt eget språk, både muntlig og skriftlig, ved innlevering av asylsøknad. Ja, det kan til og med innlemmes i asylsøknadsskjemaet: "Jeg er orientert om osv." (Sett kryss her.)

Hennes femte forslag er jeg derimot helt for: "bur gjerningsmennene inne til de kan sendes ut av landet". Voldtekt OG voldtektsforsøk må automatisk bety asylavslag og umiddelbar utsendelse (ev. etter endt soning), og det må alle asylsøkere få klar beskjed om ved innreise.

Som Marit J. Garberg (eks-Kleopatras Hævn, Norges første jente-pønkband) har sagt det i går på Facebook: "I beste fall kan vi også komme til å sette en standard for nulltoleranse; som kan bli lagt merke til ute i verden?"

Ja, la verden få vite at Norge har nulltoleranse for voldtekt. La verden få vite at dersom man begår eller prøver å begå voldtekt, kan man bare glemme å få innvilget asyl. 

Det er Stortinget som vedtar lovene. Men mange glemmer at det er folket som i siste instans skal fastsette lovene. Det er derfor vi har begrepet "folks rettsoppfatning". Jeg innbiller meg at jeg har en majoritet i folket bak meg når jeg hevder at folket vil at lovverket skal endres på dette punktet. Argumentet er enkelt: Vi vil ikke ha voldtektsforbrytere i Norge.

Og ja da, jo visst vil jeg at det skal presiseres til at vi ikke vil ha voldtekt her i landet. Men som sagt, voldtekt i nære relasjoner er en annen skål. Og jeg sier det til tross for at det er et langt alvorligere problem og har betraktelig større omfang. Og ingen snakker om mørketallene for homofile voldtekter og tenåringsvoldtekter.

SABOTASJE GIR HANDLINGSLAMMELSE

Noen vil kanskje stusse på at jeg gir min støtte til Klinge. Har jeg ikke nettopp nedsablet forslagene hennes? Ja, de som kjenner meg, vet jo til og med at jeg anser at Senterpartiet er er direkte frastøtende parti med en ulveretorikk som får meg til å tenke på det tyske begrepet "entnichtigung"? Ja, det stemmer, SP er det siste partiet jeg kunne tenke meg å stemme på.

Årsaken til at jeg gir Klinge min "støtte"er enkel: Jeg er lei av sabotasjen av ethvert forsøk på å komme med tiltak. Her er det beste eksempelet:

I fjor forsøkte Oslos ordfører Fabian Stang å fremme et forslag om at asylsøkere på asylmottak måtte kontrolleres: Forlot de asylmottaket sitt, skulle det registreres. Det ble et ramaskrik, særlig på venstrefløyen.

Men her er et tankekors: Hver gang jeg besøker mitt kjære forlag CappelenDamm, må jeg registrere meg, hvorpå jeg får en klistrelapp til å feste på brystet. Det skjer til tross for at resepsjonen kjenner meg. Alle som besøker et større kontor i våre dager, enten det er privat eller offentlig, blir utsatt for samme prosedyre.

Hvorfor? Fordi alle kontorer i storbyene var plaget med at narkiser snek seg inn i lunsjpausene og tømte de ansattes vesker. Men ingen, absolutt ingen, har noen gang protestert og sagt: "Ikke alle besøkende er tyver!"

Nei, ikke alle asylsøkere voldtar. De aller, aller fleste som kommer hit, er mennesker som er i den ytterste nød og drømmer om en framtid med familien sin her etter å ha blitt forfulgt i sitt hjemland, eller som håper på en dag å kunne vende tilbake til sitt hjemland, slik mange libyere nå gjør. De fortjener asyl.

Men det betyr ikke at det ikke går an å registrere - nei, ikke søke om å få lov til å forlate mottaket - når en asylsøker forlater mottaket på kveldstid. Det ville utvilsomt vært et uvurderlig hjelpemiddel for politiet når de står overfor en overfallsvoldtekt.

For å sette det på spissen: I dag kan en asylsøker forlate et asylmottak, sette seg på toget til Oslo, begå voldtekt og dra tilbake igjen. For politiet er det en håpløs oppgave å finne vedkommende.

Hvis derimot politiet kunne sjekke logger og f.eks.kartlegge om noen har vært ute på kveldstid samtidig med f.eks. tre overfallsvoldtekter, vil det utgjøre skjellig grunn til mistanke, og selvsagt forutsetter jeg da at offeret gir et signalement på gjerningsmannen som gir grunnlag for slik mistanke. Og nei, jeg mener ikke at det skal ramme barn, folk som skal i butikken, gå seg en spasertur osv. Og nei, jeg snakker ikke om å opprette et  rigorøst byråkrati. Og Datatilsynet må selvsagt godkjenne systemet.

Men hvorfor i all verden skal man motsette seg Stangs forslag når hele Norge godtar kollektiv registrering på ethvert større kontor for norske statsborgere? Det er regelrett hykleri. På samme måte som CappelenDamm har rett til å verne seg mot tyveri, må det være lov for storsamfunnet og kontrollere bevegelsesmønsteret til asylsøkere, som ikke har lovlig opphold i Norge (ennå).

PUSHINGEN PÅ GRUNERLØKKA

Alle som kjenner meg, vet at jeg er det som kalles en narkoliberaler. Ikke bare det. I motsetning til Bill Clinton har jeg innhalert så det holder, og jeg går inn for dekriminalisering av all bruk av narkotika. Jeg håper at Norge på sikt vil følge Portugals og Nederlands eksempler. Stoltenberg-utvalgets forslag om utdeling av gratis heroin til tunge misbrukere, har min fulle støtte.

Men jeg vil, trolig i likhet med samtlige butikkeiere og småbarnsforeldre mellom Torggata og Olav Ryes plass, ha vekk gatepushingen. Jeg vil ikke ha noe av at tenåringer går spissrotgang mellom pushere på vei hjem fra skolen.

Imidlertid: Den samme handlingslammelsen som viser seg overfor asylsøkere som voldtar, viser seg også her. Men på et annet plan. Mønsteret er imidlertid det samme som med overfallsvoldtektene: Mange, særlig på venstresiden, setter hensynet til asylsøkerne over de som rammes.

For her er sannheten: Loven sier at en asylsøker må ha begått en forbrytelse som gir en strafferamme på minst tre måneders fengsel før det får konsekvenser. Og det må skje "gjentatte ganger". Som politiet oppgitt sier: "Vi tauer dem inn, og dagen etter står de der igjen og selger."

Hvorfor? Fordi de aldri har på seg så mye dop at det gir mer enn et forelegg (bot), langt mindre tre måneders fengsel. Bakmennene kommer og leverer små kvanta.

Men vi snakker ikke om asylsøkere. Vi snakker, som politiet helt riktig sier, om organisert kriminalitet, sannsynligvis også trafficking. Det viste seg da politiet slo ned på fenomenet i 2010. Plutselig sto de samme pusherne i Nygårdsparken i Bergen. Hvordan fikk de penger til toget? Gjett!

Hvordan løser man gatepushingproblemet? Ved å vedta nulltoleranse. Pusher man, bør man få  valget mellom første fly og et tilbud for trafficking-ofre. Og de som sendes ut kan f.eks. få to års innreiseforbud i tillegg, så de ikke kommer tilbake etter to uker på turistvisum, selv om mange av dem er papirløse, ikke minst fordi bakmennene fratar dem alle identitetspapirer hvis det er snakk om trafficking.

Vil man løse problemet? Da endrer man loven. Verre er det ikke. Hvis ikke, får man heller stemme SV, da.

Hvorfor endre loven? Fordi det er rett og slett latterlig å beholde lover som ikke virker. Forslumming av Oslo (og andre byer) blir resultatet.

Skikkelige folk går i våre dager hjem til pusheren for å handle eller får besøk på døra av the man. Gatepushingen på Grunerløkka og Grønland er en styggedom som forpester byen.

Men jeg støter rett som det er på samme logikken som enkelte framviser overfor asylsøkere som voldtar. "Det er synd på dem." Ja visst. Men det er vel så synd på foreldrene som oppdager at 14-åringene deres har kjøpt hasj i Markveien. Skikkelige pushere har aldersgrense, de selger ikke til kids.

Og det er selvsagt langt mer synd på voldtektsofrene.

For å gjenta meg selv: Det er Stortinget som vedtar lovene. Men mange glemmer at det er folket som i siste instans skal fastsette lovene. Jeg innbiller meg at jeg har en majoritet i folket bak meg når jeg hevder at folket vil at lovverket skal endres på dette punktet.

 

ET SLUTTORD

Før fundamentalistiske humanister og folk på venstrefløyen styrter til for å stemple meg som ond og rasistisk og VG-leser og FrP-tilhenger, får jeg vel for ordens skyld legge til følgende:

Jeg betrakter norsk asylpolitikk som hjerteløs og delvis mislykket. Norge kaster ut barn og lar papirløse gå der i årevis på golde og barnefiendtlige asylmottak. I fjor traff jeg en velutdannet syrer som hadde ventet på asyl i SJU år! Det er hårreisende. Og jeg støtter forslaget om at asylsøkere skal kunne bidra til samfunnet ved å jobbe, under gitte forutsetninger. 

Jeg vil tilbake til det gamle systemet og nedlegge flest mulig av interneringsleirene. For det er jo det de er? Vaskekona fikk ikke bedre arbeidsforhold fordi hun ble utnevnt til 'rengjøringsassistent'.

Det gamle systemet besto av faddere. Asylsøkere ble innlosjert hos norske familier, som ble kompensert økonomisk. Kan det finnes bedre integrering enn å bo hos en norsk familie? Å vende tilbake til det gamle systemet vil neppe kunne medføre at samtlige asylmottak kan nedlegges, for det finnes dessverre altfor mange asylsøkere som sliter med psykiske problemer og krigstraumer. Men svært mange asylsøkere vil utvilsomt kunne bo hos en norsk familie, og mange vil i dag kunne overføres fra et korttidsopphold på mottak til en familie. Det gikk aldeles utmerket på 70-tallet, før en eller annen idiot på venstresiden fant ut at asyl var "et offentlig ansvar". Det vil dessuten spre asylsøkerne bedre enn nå, ikke stue dem sammen som kveg. Bedrifter som trenger arbeidskraft, kan også innlemmes i en ny utgave av den gamle systemet.

Og for å gjenta meg selv for siste gang: Det er Stortinget som vedtar lovene. Men mange glemmer at det er folket som i siste instans skal fastsette lovene. Det er derfor vi har begrepet "folks rettsoppfatning". Jeg innbiller meg at jeg har en majoritet i folket bak meg når jeg hevder at folket vil at loven burde inneholde en bestemmelse som ville gitt Mullah Krekar husarrest eller forvaring. Men når landets politikere ikke engang har klart å løse Krekar-saken - en enkeltstående sak - på en måte som er i samsvar med folks rettsoppfatning, hvordan i all verden kan man forvente at de skal løse mer omfattende problemer som overfallsvoldtekter eller gatepushing?

Ja, det er helt i orden at du poster link på Facebook og Twitter til denne bloggen.