"MER DEMOKRATI"?

Er det bare meg, eller klinger det litt hult med "mer demokrati" fra politikere som over tid har innskrenket det norske folkestyret de siste tiårene? Det er en kjennsgjerning at stemmeretten i Norge er blitt mer begrenset siden etterkrigstiden.

I 1974 innskrenket man retten til å kumulere, og det var vel da man fjernet kumuleringer ved Stortingsvalg. I høstens kommunevalg var strykningsretten for første gang fjernet. Velgerne kan ikke lenger stryke listekandidater som man ikke liker eller mener har gjort en dårlig jobb.

Årsaken til at man fjernet strykningsretten, var at det var så "demotiverende" for politikere å bli strøket. Politikerne ville bli så lei seg hvis velgerne ikke likte dem.

Det er garantert deler av det politiske lederskapet i kommunene som gikk på en Terra-smell glade for. Frekkhetens nådegave er noen av dem gitt, siden opptil flere av dem stilte til gjenvalg etter å ha ruinert sine respektive kommuner.

I stedet bør man kanskje snart begynne å utdype hva man mener med "mer demokrati". Man kan f.eks. gjeninnføre strykningsretten. Man kan innføre tilbakekallingsrett, slik at udugelige/upopulære politikere kan kastes. Man kan innføre en nyvalgordning. Man kan ta opp det norske embetsverkets uavsettelighet til revisjon. Man kan innføre direktevalg av ikke bare ordførere, men også andre ansatte i det offentlige. I USA velger man f.eks. politisjef/lensmann i kommunene. Ja, man kan gå så radikalt til verks som å avskaffe kumulering, så det blir velgerne, ikke partiene som bestemmer, ja forhåndsbestemmer, hvem som skal bli landets folkevalgte.

Det er kanskje bare meg, men for meg høres det granngivelig ut som om man forveksler "mer demokrati" med "flere diskusjoner" og/eller "større åpenhet/toleranse". Og for all del, bra er det. Men jeg har ennå til gode å høre én politiker som - post 22/7 - foreslår noe konkret for å utvide demokratiet, dvs. noe som har noe som helst å gjøre med mer folkestyre å gjøre. Jeg har ikke sett ett forslag til endringer i Valgloven etter 22/7.

Nå blir dessverre "17. mai-tale-preget" mer og mer framherskende for hver nye Utøya-tale som er basert på mantraet "mer demokrati". Troll, vær deg selv nok.

LA STORE NORSKE LEKSIKON (SNL) DØ

Den nasjonalromantiske redningsaksjonen for SNL smaker av sosialdemokratisk frykt for tap av statlig kontroll over informasjonsstrømmen og minner om luddit-argumentasjonen på 80-tallet mot oppløsning av kringkastingsmonopolet i Norge.

Slik kan det derimot gjøres:

Statlig støtte til Wikipedia bør avvises på prinsippielt grunnlag. Hva vil ellers skje når Hviterussland eller Burma kommer på banen? Forutsetningen for det globale tillitsvotumet til Wikipedia er leksikonets uavhengighet. Statlige midler er en trojansk hest, det vil undergrave Wikipedias kredibilitet.

SNL (RIP) og det som måtte finnes av unik kompetanse knyttet til SNL-prosjektet som ikke dekkes av f.eks. CapLex og andre norske leksika,legges inn under Nasjonalbiblioteket.

Nasjonalbiblioteket og/eller Utdanningsdepartementet og/eller Statens Informasjonstjeneste lager en sertifiseringsordning: “Godkjent for bruk i skole og offentlig administrasjon”, eventuelt med en “Godkjent for tilleggsbruk på Videregående Skoler og høyere læresteder”, hvis man skal legge ut kontroversielt eller omstridt (litterært, politisk, religiøst) materiale av debatthensyn. Dette stempelet påføres godkjente Wikipedia-sider og ordningen vil i så fall få samme status som godkjenningsordningen for lærebøker.

Nasjonalbiblioteket og/eller Statens Informasjonstjeneste får ressurser til å oppdaterer Wikipedia etter behov og i samarbeid med relevante departementer, herunder Utenriksdepartementet, siden tiltaket vil også kunne få positive ringvirkvirkninger og innspill fra og for norsk eksportindustri og turisme.

Slik vil Norge ta steget inn i DETTE århundret og bidra til en mest mulig nøytral og objektiv informasjon om Norge til hele verden, innenfor rammene av det som allerede de facto er det GLOBALE kunnskapsverket, nemlig Wikipedia. Utenlandske turister og næringsdrivende bruker Wikipedia, de også, ikke SNL.

Norske lenker på engelske Wikipedia-sider til rene norske sider, gjerne med en engelsk eller flerspråklig sideversjon, vil øke den generelle nettrafikken til Norge. Artiklene som man i 1990 gikk til SNL for, vil bli tilgjengelige for en hel verden. Det er kostnadseffektivt, det er synergetisk.

I dag inneholder den sikkert svært så besøkte engelske Wikipedia-siden bare femten usystematiske norske lenker, hvorav én om Edvard Grieg, én om “same sex marriage”, én fra Den Norske Rugby-union, samt en snedig gratis markedsføringsoppføring fra Trollech med hovedsete i Quatar. Opera står jo der, så hvorfor ikke? Men ingen Frognerpark eller Holmenkollen, ingen Vøringsfoss, ikke Nordkapp. Ikke Statoil eller Aker. Ikke NFF eller RBK eller Lillehammer 1994 Revisited.

Og ingenting om norsk laks. Det er kanskje like bra, når man vet at en av fordelene med Wikipedia, er at Kurt Oddekalv har rett til å bestride offisiell statsinformasjon. Vel, dette er det nye nettdemokratiet, så get used to it, for å si det på godt norsk.

Et paradoks: Engelsk Wikipedia har The Free Encyclopedia som undertittelen i logoen sin. Svensk Wikipedia også. Men ingen har giddet å lage en tilsvarende norsk. Jeg bare nevner det.

La SNL få dø, før vi risikerer at Avisene Landsforening spiller lokalaviskultur-kortet og foreslår økt pressestøtte, dvs. at staten også må “redde” papiravisene, dette “særnorske” fenomen som er så viktig for (fyll ut selv).

Uten statlig hjelp vil det snart bare være +50 år-gruppen som benytter ærverdige SNL. Kidsa bruker Wikipedia, både på engelsk og norsk. Nyutdannede lærere også.

For å bruke regjeringens språk: Anerkjenn Wikipedia.

(Opprinnelig publisert 29.03.2010 som kommentar på Eirik Newths forfatterblogg i en noe mindre gjennomarbeidet form.)

SOSIALARBEIDEREN SOM POLITISK AGENT

I juni 2009 vedtok et kommunalt utvalg i København en såkalt "antiradikaliserings-pakke", som bl.a. innebærer at sosialarbeidere, undervisningspersonell osv skal holde øye med ungdommens politiske tendenser og rapportere avvikere til det hemmelige politi, som så kan sette inn overvåkning og "inngrep" hvis unge københavnere har "radikale" tendenser.

Læreren, miljøterapeuten og barnevernspedagogen blir politiske agenter for statsmakten. Systemet er strukturelt identisk med fenomener som Irans revolusjonsgarder, Kinas røde garder og Hitlers hirder. En light-utgave av politistaten, kan man kansje si. Det er beviset på at Danmark har spilt fullstendig fallitt som nasjon i innvandringspolitikken.

Hvis muslimske land vedtar avskyresolusjoner, er det bare rett og rimelig, slik Norge vedtar petisjoner mot framferden til Amadinejahs stormtropper i Teheran.

Slike forsøk på å kontrollere befolkningen, og kanskje særlig ungdommen har som regel vist seg å virke mot sin hensikt, ja gjøre vondt verre, hva nå enn "vondt" måtte være, og for hvem.

Men ingen vedtar avskyresolusjoner mot Danmark i Norge. Ingen kommer til å gjøre det heller. Stillheten vil være monumental.