PAPIRBOKENS DØD

Jeg benytter anledningen til å anbefale mitt essay "Papirbokens død. Tretten personlige hjertesukk" i Vinduet 2/2010 som sommerlektyre.

Det har tydeligvis vakt en viss oppsikt, siden jeg her om dagen ble invitert til å innlede samt også å delta i en senere paneldebatt på en konferanse i regi av Buskerud Fylkesbibliotek, Norsk Kulturråd og Nasjonalbiblioteket.

Jeg tror sannelig det er første gang jeg har mottatt en henvendelse fra det vi kan kalle Kultur-Norge siden høsten 1990, da det samme Norge, anført av NRK, dette forunderlige hus der ingen direktiver gis, men alle reagererer likt og samtidig, innledet sin stilltiende kollektive boikott av meg og all min virksomhet etter utgivelsen av "Psykedelisk utviklingshemmet" med Morten Jørgensen og Spekkhoggerne som fulgte etter danskebåten uten å røre spyet som rant fra ripa.

Ja, det tror jeg faktisk. Eller som min ekskone sa det i desember 1990: "Så stille det er blitt på telefonen, da?"

ÅPENT BREV TIL ANNE OTERHOM, leder i Den norske Forfatterforening, OM eBOKA

(Siden jeg ikke er medlem av Forfatterforeningen, velger jeg å skrive et åpent brev. I 1987 ble jeg nektet medlemskap i DnF og har siden ikke brydd meg om å søke medlemsskap. Det var et ikkelitterært nei, et nei på "politisk" grunnlag, om man vil. Og jeg er som kjent lite begeistret for å stå med lua i hånda eller trygle.)

Kjære Anne Oterholm.

Jeg har med en viss fortvilelse lest referater osv. fra det nylig avholdte årsmøtet til DnF, samt hjemmesiden deres, der så vel forfattere som forlag uttaler seg med både nervøsitet og uvitenhet om eBoka. Særlig merket jeg meg et forlag som uttalte at de trodde at "eBoka vil ta 25 % av markedet".

Det plager meg på standens vegne å se hvor nedsnødd foreningen er, med Torgrim Eggen som nærmest ensom svale. Det virker som om han er den eneste som faktisk skjønner hva som foregår, i hvert fall ifølge referatene i pressen. "Alle er usikre på hva eBoka vil innebære." Ja, jøss.

I 1982 jobbet jeg deltid som meningsmåler. Jeg gjorde bl.a. en spørreundersøkelse for IBM blant daværende stortingsrepresentanter. Særlig husker jeg at måtte skjule et smil da en lensmann og KrF-representant besvarte et av IBMs spørsmål med "Nei, dette her med datamaskinar har eg ikkje noko tru på."

Til høsten kommer padene for Windows. Dell er i full gang med å sikre seg en plass i teten, og det vil forbause meg litt om ikke Elkjøp har planer for "Årets julegave" allerede i år. Det spørs hvor fort Hewlett-Packard og Microsoft får sin pad ferdig og om Apple klarer å produsere nok iPader til å dekke etterspørselen. Hipsterne elsker jo Apple, og de kommer til å ligge i sovepose foran døra for å sikre seg en iPad. Hvis ikke det skjer i år, er jeg villig til å vedde på at det blir juletrærne i 2011 som får gleden av å være først ute, for nå kommer det sannsynligvis til å gå fort, kanskje usannsynlig fort.

De norske forlagene har kommet seg overraskende raskt på banen, i hvert fall mitt eget CappelenDamm, som er i gang med å skaffe seg eBok-rettighetene til backlisten sin, dvs. backlisten til de forfatterne de har framtidtro på.

Forlagene durer på, og hadde dere ikke hatt Torgrim, ville vi nok som stand betraktet ikke bare blitt overkjørt, men direkte valset over. For det var dette du skulle sagt i åpningstalen din til årsmøtet.

Det er ikke mer enn to år siden CappelenDamm sa nei da jeg spurte om de ikke snart ville trykke et nytt opplag av min roman "Kongen av København", som har vært utsolgt fra forlaget siden 1998. "Vi får vente til din nye roman kommer." Det er klart jeg er glad for at pipen plutselig har fått en annen lyd, for nå har de sagt ja.

For, som du jo vet, hvis en bok er utsolgt fra forlaget og forlaget ikke vil trykke nytt opplag, går rettighetene til boka tilbake til forfatteren. Så jeg takker for tilliten, så klart.

Ikke bare det. Nylig ble også min roman "Bank" utsolgt fra forlaget. Ja visst vil de trykke opp den på nytt også, det tok CappelenDamm bare et par dager å ta avgjørelsen, og du vet jo hva det betyr?

Jepp, de har nok en liste. Der står sikkert Torgrim og Erlend og Vidgis og Matias og Gert og Lars. Der står Ambjørnsen, Jakhellin, Sæterbakken, Jacobsen, Fosnes Hansen, og der står Jon Øystein Flink og sikkert også andre forfattere som foreløpig ikke har oppnådd de helt store salgstallene, men som forlaget har tro på i kraft av litterær kvalitet, for jeg mener ikke med dette å antyde at CappelenDamm har lagt seg på en kommers linje og bare vil velge bestselgere. CappelenDamm er et skikkelig forlag, og ikke et vondt ord sagt om dem, de sikrer bare sine interesser, slik jeg sikrer mine, slik DnF burde ha sikret våre.

Hvorfor sa de ja nå, i motsetning til for to år siden? Fordi de visste at jeg ville ha lagd en ebok-utgave av begge bøkene hvis de hadde sagt nei, og så ville jeg ha solgt dem selv. Og selvsagt fordi de har troen på forfatterskapet mitt, som rimelig kan være, og det er jeg jo glad for.

Men jeg kjenner en Aschehoug-forfatter som nylig har fått rettighetene tilbake til tre av sine bøker. Så med mindre Aschehoug er like nedsnødd som DnF, ville jeg nok vurdert å finne meg et nytt forlag, hvis jeg var ham.

Jeg har ikke særlig lyst til gjette hvem av mine mange hyggelige CappelenDamm-kolleger som ikke vil få ja hvis de ber om nye opplag. Det blir nok lyrikerne som får the short end of the stick, i hvert fall.

CappelenDamm er klar, og Bonnier, moderselskapet til CappelenDamm er mer enn klar. Så CappelenDamms linje har kanskje litt å gjøre med at moderselskapet ligger usedvanlig i forkant, og i Bonnier tror man neppe på en 25 % ebok-andel, nei. Bonnier er 100 % klar for papirets død. De har til og med begynt å kikke på lesere for bladene og magasinene sine:

Mag+ (Bonnier R&D concept video) from Daeuk Lee on Vimeo.

De har fulgt med i timen, for internasjonalt er forleggerne helt på høyde med situasjonen.

Det er også i økende grad avisene og de store kanonene på tidsskrift-siden, selv om ikke alle ligger like langt framme som Bonnier. Verdens kanskje sprekeste tech-og livsstilsblad Wired likeså. De har like godt slått seg sammen med Adobe:

Adobe and Wired Introduce a New Digital Magazine Experience from Daeuk Lee on Vimeo.

Hvor treige de norske avisene og ukebladene kommer til å være, vites ikke. Dagbladet er sannsynligvis dødsdømt, siden avisen ser ut til å ville videreføre den nylig avgåtte redaktørs linje. Jeg minner om hennes utsagn: "Jeg har stor tro på papiravisens framtid." Det vil nok gå inn i historien på linje med Ken Olsens berømmelige "There is no reason for any individual to have a computer in his home" fra 1977, så Dagbladet vil trolig lide samme skjebne som daværende markedsleder Digital.

VG er jo tradisjonelt et hakk skarpere på opplag enn Dagbladet, så kanskje de allerede er i gang med planer for å knuse sin arge konkurrent? "Se alle målene fra helgens Eliteserie i HD i dagens VG". TV2 Sumo skal få litt å bryne seg på.

Ja, har VG tenkt langt nok, så kan det til og med hende at de gleder seg til den dagen - hvis den kommer, det tør jeg ikke spå noe om - da Norske Avisers Landsforbunds medlemmer kollektivt legger ned sine nettsider, det er absolutt en mulighet for det, hvis Times, Le Monde og New York Times bestemmer seg for det. Det forutsetter i så fall at "alle" har en pad av noe slag, og det blir neppe med det første. Klart avisene misliker å gi folk produktet sitt gratis. "Abonner eller ta til takke med gratisaviser."

Det blir også moro for Se&Hør. Leserne vil ikke lenger bare få utvalgte bilder fra premierefesten, men direkte overføring. "Bli med på premierefesten, still spørsmål til skuespillerne - hold VISA-kortet klart!"

Om maks fem år går også du inn på Narvesen, drar kortet og får Newsweek, Aftenposten, Times Litterary Supplement og kanskje en Margaret Atwood med deg hjem på paden din. Hvis du ikke fikk Aftenposten-abonnementet inn på paden til frokostkaffen, da. Og med mindre Narvesens eiere er like rørende naive som DnF.

Om 20 år vil det ikke lenger stå bokhyller i IKEA-katalogen. Vel, det blir i hvert fall fint for billedkunstnerne. Noe må jo folk dekke veggene sine med?


For bøker blir det ikke langs veggene i de tusen framtidige hjem. OK, kanskje førsteutgaver på papir vil overleve, slik vinylen har overlevd CDen. Men i dag har LP 0,4 % av det amerikanske musikkmarkedet. Noe særlig mer vil neppe papirbøkene få heller, i hvert fall ikke på sikt. Det kan ta noen år, for all del. Kanskje det bare blir avisene, ukebladene og pocketboka som dør i løpet av de nærmeste 2-4 årene. Kanskje overlever hardcover-boka i en eller annen forstand, jeg skal ikke sverge på dens død, men jeg har ingen tro på at den vil overleve på sikt, nei. Det må jeg innrømme.

Jeg minner om Craig Mods ord: "Printing is dead." Les: D-E-A-D. D-ø-d.

Så nå står vi der. Men hva skulle vi gjort, da? Jeg mener at for to år siden skulle vi alle sammen ha sendt inn krav om nytt opplag på samtlige av våre bøker. Det ville blitt for mye for norsk forlagsbransje. Vi skulle ervervet oss rettighetene til hele vår backlist og sagt til forlagene: "Vi skal ha 40 kr per ebok, ellers snapper vi hele backlisten deres."

Hvorfor gjorde jeg det ikke selv, da? Jeg har somlet, rett og slett. Vennekretsen min er mine vitner på at dette har jeg snakket om i mange måneder. Men jeg fikk da til slutt sendt av gårde en epost. Min tabbe.

Til gjengjeld kan jeg glede meg over at jeg slipper å mase med å selge bøkene selv. Men jeg har fra gammelt av rettighetene til min barnebok "Kalle Solflue og insekttyvene", etter at jeg brøt med Gyldendal. Den skal det bli ebok av. Og mindre enn 50 kr. boka har jeg IKKE tenkt å tjene, nei. Det skulle bare mangle.

Jeg hører dere forhandler om en royalty som tilsvarer ca. 10-15 kroner. Huffameg, dette kommer til å gå skikkelig gærent.

Mvh
Morten Jørgensen

POWER TO THE READER or The Author in a World of Digital Media - PART 2

For those of you who have not read my first essay, i.e. "Part 1", it is here.

POWER TO THE READER
or The author in a world of digital media - Part 2

On nostalgia and autonomy.

Upon entering cyberspace as an author, leaving the world of old school media behind me, I wrote an essay, a Personal Digital Manifesto (PDM), called POWER TO THE READER or The author in a world of digital media.

Now, 7 months after I moved my activity as an author into cyberspace from the world of old school media, resettling here in the digital universe - opening office, so to speak - I am more than ever convinced that I have chosen a path that leads to the future. The eBook will soon be upon us. The new Kindle reader is closing the gap to the good old books of paper. When mp3s and other downloadable formats arrived, some claimed that people would want the cover, the vinyl, better sound; the mp3 was bound to fail.

They were wrong. Downloads, both legal and illegal, are, as I write this, closing in on the competition. iTunes and mp3 are taking over the charts, and and Spotify or last.fm and YouTube are our new radio and TV.And the pocket book, the second edition, the reprint, the thriller, the romance novel, they will most likely be downloaded onto a Reader, illegally og legally, but it will come.

Some might perhaps suspect that my enthusiasm is due to the fact that my entry into Cyberia as an author has been very fruitful indeed, it's been very good for business. For my writing as well: I have "recruited" a handful of experts for minor areas of my forthcoming new novel, just to mention one example. But the number of Friends; the Pages I have made and the Groups that others have made in honour of books I have written and records I have made; the gigs I have been offered; the jobs I have secured; the contacts I have made ... It has been a little overwhelming, actually. It is called spin.

But no, it is neither the sale of backlist nor the many compliments I have received for my work(s), that makes me dead set on sticking to my plan. Because most of all the abovementioned good news is related to my previous work(s), and as such they are yesterday's river. What I definitely am pleased with, however, is the fact that I now have a network of Friends and fans and contacts that make me more or less independent of mainstream media and the old school world of paper.

Not only have I established a rather - at least to me - impressive network, but my relationship to my readers, even though it is several years since my previous book was published, has never been better; one might actually be temped to call it close, even intimate. Those of my readers who are on Facebook and/or other networks and sites, PM and chat me up all the time, asking for information. Two of the appreciation Groups that has been established for some of my works, have been initiated by a guy that lives 50 km from me, that I probably would never even have "met" as a result of old school literary activity. Norway is a small country with a population of just 4.8 million, and if I allow myself to look at my newborn network from a per capita perpective, if Norway was France, England or Germany, all with a +50 million population, I will be able to reach - in some sense of the word or other - as many as 50 000 people, directly or indirectly; in the US, the number would be +250 000.

Now, that is a serious network. And since my network is constantly expanding, and even accellerating in some areas at that, when my next novel is ready, I may have a network for communication and marketing that by the click of a mouse will set me in direct contact with 0,5-1 % of my homeland's population.

For an ambitious author like myself, who is contemplating e.g. selling his backlist, i.e. those of my books that are out of print, based on print-on-demand on maybe Amazon.com, it is extremely encouraging to see his (i.e: my) network also expanding abroad. Print-on-demand means maybe, like 250 % more money to me per book.

It smells independence, even autonomy. Maybe it's just me, but I see the author being torn out of his mystical ivory tower, by facing his or her audience directly.

But in order to maintain that closeness to my audience, I will have to serve my readers. I will have to give the reader what the reader used to obtain from the old school world of media: factual information. It also demands of me a certain "objectivity". The reader will not trust me for information if I depict my works with narcissistic glorification, nor will he or she accept mere marketing, spam or censorship from me.

I other words, I will have to surpass, even outshine the traditional media when it comes to information. My readers must be able to feel that the natural place to seek information about me and my works, and reliable information at that, even "objective", is my cyber spaces, whether it be Facebook, Bebo, Twitter, YouTube, blogs or other sites and networks.*

Occationally Friends and fans alike ask me questions like these: "Why aren't you writing on your book, instead of being on Facebook? Why are you making photo series from the past, videos of your old bands, fan Pages for your backlist? What's this nostalgia, are you living in the past?"

I'm not. What I am doing, however, is establishing an archive, an archeology, a "data base" of my previous work, so that any reader, who does not have a clue who I am, has someplace to go for information. There the reader will find thorough and detailed information about me and my work(s). No need for "interpretors". I am taking control over my own biography.

Yes, it smells autonomy, it wears the tantalizing scent of independence, it carries with it the promise of freedom from any middle men or women that comes between me and my readers. My former dependence on press coverage and the marketing efforts and the budget of my publisher in order to reach potential readers has, if not evaporated, been confortably weakened.

Of course, I could also tell them that I have started submitting and contributing abroad, as a result of my activity in Cyberia. I could tell them that the first publication to accept a submission of mine is not just a net publication, but will be printed in no less than 100 000 copies as well, and I have other offers and invitations pending.

So now, as autumn approaches, I will start focusing on submissions and invitations abroad, mostly through my English Facebook profile, as my Norwegian network is more or less complete. The net is the artist's new arena, and the net knows no nationality. We are better off here, dear colleagues. We're free - free at last!

Morten Jørgensen
novelist, poet
Oslo, August 4, 2009.


You will now find me e.g. here:

Facebook (Norwegian)
Facebook (English)
Twitter
Reverbnation (songs for download)
Bebo (dormant)
MySpace (semi-dormant)
Flickr (to be replaced by Photobucket, due to Flickr's unappealing max monthly download limit.)
YouTube (vidz, mostly slide-slow DIY)

Part 1 ligger her.

Jeg har forresten presentert bloggen min på Bloggurat.