SOFAKOMMENTAREN, part 1: EN RETTSSAK TIL BESVÆR

"Knut Hamsun er ikke som oss.
Han må være utilregnelig."

De av oss som har antatt at muligheten er til stede for at Anders Behring Breivik kommer til å dominere i retten, fikk noen av våre bange anelser bekreftet i dag. I dag var aktoratets plan - og Norges forhåpning - at opplesningen av listen over Utøya-ofrene skulle bli det som folk husket. I stedet ble det Breiviks tårer som stjal oppmerksomheten, de gikk kjapt ut på rotasjon på CNN. 

Skepsisen til at aktoratet kommer til å vinne den ideologiske kampen i retten ble ytterligere svekket av aktor Svein Holdens WoW-kommentar, der man kunne skimte en forholdvis høy "beverpelsen"-faktor (*). Inntrykket  ble forsterket av at dommer Wenche Elizabeth Arntzen spurte hvorvidt World of Warcraft er et "voldelig" spill. Et spørsmål om hvorvidt det ikkevoldelige spillet Sims er langt mer skreddersydd for stalkers og psykopater enn det i all hovedsak kollektive WoW, hørte vi imidlertid ikke. Dommeren spurte heller ikke om aldersgrensen på WoW, som altså det offentlige selv har fastsatt til 13 år, i tråd med Kinoloven.

Det er bare på TV at forsvarer reiser seg og roper: "Irrelevant, your honor!" Breiviks forsvarer Geir Lippestad tidde klokelig. Å følge "WoW-sporet" er neppe Lippestad imot.

Dagens Tweet fra @weberolivier, selv om jeg ser noe pessismistisk på muligheten for at retten vil forstå ironien:

 Reply 

 Retweeted 

 Favorite 

· Open

@weberolivier

Breivik played World of Warcraft. The prosecutor showed his game character. Alliance. Never trust Alliance. 

Når så i tillegg Lippestad klart og tydelig mer enn antydet at forsvaret og ikke minst Breivik selv sitter klare til å bevise at Knight Templars faktisk eksisterer, til tross for at aktoratet har lagt motsatt konklusjon til grunn for hele tiltalens utforming, må man vel kunne - nedslående, men forutsigbart nok - i beste fall si at Breivik kom seg rimelig bra gjennom den første dagen i retten. Smilende, til og med. Happy camper.

KNIGHT TEMPLAR(S)

Kanskje fordi det skinner igjennom at aktoratet fortsatt står på en eller annen variant av ensom ulv/utilregnelig-teorien. Beviset på dette, vil aktor Svein Holden hevde, er at Knights Templar ikke eksisterer. Det er tankespinn, spunnet av Breviks fantasier og vrangforestillinger. Et luftslott. Et fantasifoster. En new age hegring fra Korstogene. Innbilning.

Men én ting er Breivik. Lippestad er noe ganske annet. Man spør seg hvorvidt en så åpenbart drivende dyktig forsvarer som Lippestad ville ha flagget Knights Templar-kortet til aktor uten å ha minst én patron i kammeret? Det var det Lippestad gjorde i dag, på grensen til det selvfølgelige og arrogante. I The Shield ville det kanskje hett "I'm gonna kick your ass, Mr. DA." 

Eller var det bare meg?

Hvorfor er dette så sentralt? Fordi aktor, dvs. den rettslige legemliggjøring av Norge, rettsstaten Norges representant i rettssalen, aksepterer slett ikke at Breivik har handlet på vegne av en (løst sammensatt) politisk bevegelse, at det var politiske drap (som kan sammelignes med al-Qaidas). Han anerkjenner ikke den nye politiske nettvirkeligheten. Aktoratet sier mellom linjene, ikke bare det samme som de to første sakkyndige, men også det samme som NRK sa helt fram til klokken 23 den 22. juli 2011: Det var enten a) "en villmann"/"en desperado"(!) eller b) jihadister. Det var aldri snakk om et politisk alternativ til al-Qaida & co. Det samme hadde politiet sagt  til pressen samme ettermiddag, før enhver etterforskning var påbegynt: Breivik var alene om massakeren.

Norge har forventninger til rettssaken. Folk ønsker seg et punktum. Og folk ønsker at Breivik på en eller annen måte skal lide nederlag i retten. Noen vil ha hevn, noen vil se et sammenbrudd, ydmykelse. Pårørende lengter etter oppreisning på de dødes og egne vegne. Men vil de få det, dersom vi legger dag 1 til grunn for forhåpningene?

YOU DON'T HAVE ENOUGH MANA...NOT!

Når jeg i tillegg røper at jeg har en sterk mistanke om at Breivik ikke har vist alle kortene sine, skjønner man kanskje min rettspessimisme. Det skulle ikke forbause meg om han har et kort eller to i ermet.

Breivik er en gamer. Hva bruker man når de trengs mest? Helt riktig, de beste kortene sine. Ingen planlegger alt fram til siste level, for så plutselig å begynne å improvisere med tom ryggsekk når man møter Bossenes Boss aka Fru Justitia.

Skulle det i tillegg vise seg at politiets etterforskning av Knights Templars er mangelfull eller ufullstendig, fordi man hele tiden har utelukket annet enn "desperado"-teorien, kan det fort bli hett i retten. Folkets tillit til politiet er svekket av en rød gummibåt a la Keystone Cops, raske forsikringer om at et helikopter ikke ville kunnet reddet liv på Utøya, og de opptil flere PST-skandalene. Klapper aktoratets utilregnelighet/ensom ulv-prosedyre sammen, blir fallhøyden rimelig stor for statsadvokat Holden.

Men det er jo ikke Holden som er problemet. Hele Breivik-saken skriker av en mangel, et hull i det norske lovverket som man får håpe at Stortinget tar seg av etter rettssaken. Norge trenger en ny lov, en sivil lov med samme innhold som lovene Krigsforbryterdomstolen i Haag opererer på grunnlag av. En massedraplov. En Charles Manson-lov. En innesperring på livstid light. Det er slående hvor mange felles- og likhetstrekk Breiviks handlinger og også forklaringen hans har med kjente krigsforbryteres forklaringer, selvforståelse og rettferdiggjøringsforsøk, ikke bare deres handlinger.

Forskjellen består i at Breivik ikke hevder seg uvitende og uskyldig i forbrytelser mot menneskeheten. Tiltalte i Haag er blitt dømt for færre drap enn de 77 Breivik står tiltalt for i Oslo. Men i Haag er det ingen som snakker om "tilregnelighet" og "desperadoer". Der står man fortsatt på Nürnberg-dommen fra 1947, som fra min glugge hittil har glimret med sitt fravær i den norske Breivik-debatten.


Spiller det egentlig noen som helst rolle i våre 24/7 nettdager om man har betalt medlemskontigenten i en eller annen organisasjon og opererer på basis av felles beslutninger tatt i en gruppe, eller ei?

NORGE, MITT NORGE

The Laughing Man er ikke gal, men en politisk aktivist/terrorist fra dette, ikke fra forrige århundre. Men å tenke slik har foreløpig vært for hard kost for Norge. Krig, liksom? Nei, Norge svarer:

"Han er ikke som oss. Det han gjorde, er ufattelig. Ufattelig i Norge, Annerledeslandet. Han må være gal. Utilregnelig. Han har bisarre tanker. Han er psykotisk."

Man sa slikt om Hamsun også. Rettspsykiater Pål Grøndahl og TV2-ekspert forteller oss at han er "overrasket" over Breiviks tårer. Ouch! Hva sier man når man ikke kan si Don't give up your day job? Spill Ja, vi elsker i retten, og "kommandør" Breivik vil reise seg med tårer på kinn. Ethvert land får de rettspsykiaterne det fortjener. Grøndahl glemte Hamsuns roman "Pan" under forberedelsene til rettssaken. På hybrisen skal den emosjonelle kjennes.

SKIVEBOM?

Det pågår som sagt en verdikamp i retten, som naturlig er. Etter det første rettsmøtet ligger presset på aktoratet. Men man må skyte for å treffe. Det skal bli spennende å se om aktoratet har oppdaget et og annet av Breiviks svake punkter, dvs. hvorvidt de bare vil rette inn skyts som Breivik er forberedt på og på høyde med, eller om de klarer å treffe ham der han er sårbar.

Følgende to punkter er åpenbare:

* Breivik har misforstått begrepet "dekonstruere". Han tror det er et fysisk begrep, at noen vil at europeeren skal av-eurofiseres, at Europas borgere ifølge noen skal/bør/må/vil bli multikulturelle. Men "dekonstruere" er altså ikke et ord hentet fra byggebransjen. Det betyr ikke av-konstruere eller nedbygge eller rive. Det er ikke engang et begrep som hører hjemme i den fysiske verden. Det er et begrep hentet fra (språk)filosofien. Det betyr å finne ut hva som er hva. "Dekonstruere" betyr på folkelig norsk "gjennomanalysere". Dette vet (forhåpentligvis) selv enhver grunnfagsstudent.

Der Breivik tror at noen vil oppgi sin europeiske identitet til fordel for en promuslimsk identitet, har altså forfatterne snakket om noe helt annet. De har sagt at man må finne ut hva som egentlig er europeisk, og hva som vi tror er europeisk, hva er sant og hva er myter?

Hvis aktor ønsker å rive i filler Breiviks intellektuelle forfengelighet, er det et brukbart kort. Det vil også vise mange at Breivik ikke er den skarpeste skalpellen i skuffen. Han har ikke et tilstrekkelig ordforråd til å teoretisere på dette nivået. Man kan ikke kalle seg Trekkie uten å vite hvem Captain Kirk er.

* Krigsforbryterperspektivet. Han kaller seg soldat. Men dreper kvinner og barn. Anerkjenner han ikke begrepet krigsforbrytelser? Han kaller seg ridder? Men skyter Mor Utøya? Hallo??

"BEVERPELSEN" REVISITED (*)

Men det er nå min aller bangeste anelse kommer: At aktoratet har bestemt seg for å la Breivik få tale i vei. For å "bevise" hvor "bisarre" tankene hans er. At de vil prøve å få ham til å "røpe" sin galskap. I så fall vil aktoratet og Breivik vandre hånd i hånd inn på scenen der en rettsfarse utspiller seg mens Lippestad briljerer i et fag han tydeligvis er rimelig flink i.

Huff. Det er sikkert bare meg. Dessuten er det garantert fordi jeg er forfatter. Det snakkes så mye om tillit til det norske rettssystemet. Men så var det rettssakene mot Hamsun, Mykle og Bjørneboe, da. Der datidens stjerner i rettsapparatet som f.eks. den mektige riksadvokat Laurentz Dorenfeldt - som var landets høyest rangerte fagjurist helt til 1979 - frontet det samme rettsapparatet mot intetanende kolleger av meg. Joda, det er lenge siden. Men skepsisen sitter i meg fortsatt. Den følger med yrket, tydeligvis.

Breivik håper i løpet av og gjennom rettssaken å utløse "Skuddene i Sarajevo anno 2012". http://en.wikipedia.org/wiki/Sarajevo Han hadde en detaljert og gjennomarbeidet plan for Utøya-massakeren og bombeattentatet. Det vil komme som en overraskelse på undertegnede dersom det skulle vise seg at han ikke har en plan for rettssaken også, i det minste en strategi. I så fall var sannsynligvis dagens rettsmøte en eneste stor oppmuntring for massedrapsmannen.

For Breivik har naturligvis ingen forhåpninger om å vinne rettssaken. Løslatelse er utenkelig. Han forbereder seg på et liv bak murene. Men han vil selvsagt i en viss forstand gå seirende ut av selve rettssaken, i hvert fall i egne øyne, dersom aktoratet lider nederlag. Så nå får det bli opp til aktoratet å gjøre min skepsis til skamme.

                                 '¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤

(*) Myten til tross, "beverpelsen" er et framifrå litterært produkt som satire betraktet, uavhengig av Mykle. En herlig vandrehistorie. Den var bare litt for god til å være sann. http://www.vg.no/nyheter/meninger/artikkel.php?artid=139034 

OVERFALLSVOLDTEKTER OG PUSHINGEN I OSLO INDRE ØST

Jenny Klinge (SP)

Nettavisen kunne i går melde at Senterpartiets justispolitiske talskvinne Jenny Klinge går inn for sterkere lut mot asylsøkere som voldtar. Det er på høy tid, for statistikken er entydig: 80 % av overfallsvoldtektene begås av menn med ikkevestlig opprinnelse, og mye (ikke minst språk) tyder på at de fleste av dem har oppholdt seg i Norge i kort tid. Det er positivt at utspillet kommer fra et framtredende medlem av et av partiene i regjeringen, en regjering som hittil har vist alt annet enn handlekraft hva overfallsvoldtekter angår. Å tro at Natteravner (ære være dem!) eller folkeopplysning eller Securitas eller parkeringsvakter kan forhindre overfallsvoldtektene, er i beste fall rørende.

Debatten om overfallsvoldtekter preges dessverre av partipolitikk og ideologiske argumenter og at mange, særlig fra venstrefløyen, begynner å snakke om noe helt annet så snart man i det hele tatt antyder at man vil sette inn spesifikke tiltak som berører asylpolitikken. Men så er da også venstrefløyen i dag Samfundets Støtter. Alt man klarer å ta tak i, er enkeltsaker. Ved å motsette seg enhver forandring av asylpolitikken, gir man støtte til dagens politikk, selv om man påstår at man ønsker en mindre hjerteløs politikk enn regjeringen Stoltenbergs.

Hvilken enkeltsak mobiliserte venstrefløyen i 2011? Maria-Amelie-saken. Et kort resyme: En velutdannet, hvit kvinne reiser tilbake til Russland og får nye papirer, og slipper selvsagt inn i Norge på det grunnlaget. Ja, det var sannelig en bragd av venstrefløyen!

Jeg gremmes over at debatten hele tiden saboteres. Alle forslag til tiltak møtes fra enkelte med hva med ditt og hva med datt. Statistikken er klar: 4/5 av overfallsvoldtektene blir begått av ikkeetniske norske/hvite, og det er all grunn til å tro at asylsøkere er overrepresentert. Da får man ta tak i det, da, ikke snakke om Saturns måner. Jeg blir til tider minnet om mitt liv som fjortis: Da vi protesterte mot Vietnam-krigen, ble vi ofte møtt med argumentet: "Jamen, hva med Sovjet, da?"

Det er særlig tre argumenter som går igjen blant de som motsetter seg ethvert forsøk på å sette inn spesifikke tiltak mot overfallsvoldtektene:

* At de fleste voldtekter skjer i hjemmet eller i nære relasjoner
* At voldtekt i nære relasjoner kan være like alvorlig og traumatisk for offeret som overfallsvoldtekt, og dessuten blir voldtekt i nære relasjoner noen ganger begått med minst like mye vold som ved en overfallsvoldtekt
* At ikke alle voldtektsmenn er ikkevestlige

Men at de fleste voldtekter skjer i nære relasjoner, er selvsagt irrelevant i sammenhengen. Overfallsvoldtekter forholder seg til voldtekt i nære relasjoner som væpnet ran til innbrudd, uten sammenligning for øvrig. Det er to ulike forbrytelser som straffes ulikt.

At en voldtekt i nære relasjoner kan være like alvorlig og traumatisk for offeret og begås med like mye vold som ved en overfallsvoldtekt, er udiskutabelt. Men jeg snakker altså ikke om straffenivå. Jeg mener ikke at overfallsvoldtekt skal straffes på noen annen måte enn voldtekt i nære relasjoner, og slett ikke at asylsøkere skal straffes hardere enn andre voldtektsmenn. Det må selvsagt være alvorlighetsgraden og konsekvensene for offeret som teller. F.eks. kan langvarig seksuelt misbruk være langt verre for offeret enn én enkeltstående traumatisk opplevelse. Hver sak må vurderes for seg, og her må det være likhet for loven.

At det ikke er bare asylsøkere som voldtar, er heller ikke et gyldig argument. Så lenge statistikken er krystallklar, må man selvsagt sette inn tiltak som er spesifikke. Det finnes ingen statistikk som kan bevise at de ikkevestlige voldtektsmennene som fortsatt er på frifot, i høy grad er asylsøkere, men mye tyder på det. Det er i hvert fall ingen verdens ting som tyder på at f.eks. 2.generasjons innvandrere plutselig har begynt å voldta. Å påstå at "innvandrere" eller "mørkhudede" eller "ikkevestlige" begår flere voldtekter enn hvite eller etniske nordmenn, er selvsagt rasisme.

Det er blitt hevdet at så mange som 1/3 av den kvinnelige befolkningen i landet er blitt utsatt for seksuelle overgrep, og det er en statistikk som har vært stabil, også før vi fikk innvandring. En gjennomsnittlig norsk-pakistaner avskyr voldtekt akkurat like mye som andre nordmenn. Likeså er det meningsløst å trekke islam inn i debatten. Da burde i så fall bangladeshere og indonesere vært tungt til stede i statistikken, siden det er de to mest folkerike muslimske landene.

Jeg holder altså alle andre voldtektsrelaterte spørsmål utenfor. Det eneste dette innlegget handler om som har med asylpolitikk å gjøre, er spørsmålet: Hvordan begrenser/reduserer vi antallet overfallsvoldtekter?

KLINGES FORSLAG - en gjennomgang

Ikke alle forslagene til Klinge er gode. Særlig er jeg kritisk til "følg(e) opp voldtektsmenn som ikke kan sendes ut av landet langt bedre for å unngå gjentagelser". (Med forbehold om at Nettavisen har gjengitt henne riktig. Oppslaget er jo så fullt av dårlig og feilaktig norsk at man kan selvsagt lure.) Med mindre hun mener at forslaget også skal omfatte hvite, rotnorske voldtektsforbrytere, da? I så fall er jeg selvsagt enig.

Forslaget om at man må "sørg(e) for at mistenkte gjerningsmenn blir varetektsfengslet til politiet har bevis eller kan sjekke vedkommende ut av saken" er jeg helt avvisende til. Det bryter fullstendig med prinsippet om likhet for loven. Mener virkelig Klinge at BARE mistenkte gjerningsmenn i voldtektssaker skal varetektsfengsles på ubestemt tid? Og skal det bare gjelde asylsøkere? Hva med rotnorske drapsmenn, da?

Jeg finner det underlig at en justispolitisk talskvinne for et regjeringsparti har så lite greie på jus og at hun i så liten grad ser konsekvensene av forslagene sine. I realiteten foreslår Klinge at man skal kunne varetektsfengsle mistenkte personer på ubestemt tid i Norge. Men ut fra prinsippet om likhet for loven, må jo i så fall dette prinsippet innføres på generelt plan? Loven sier at ingen kan varetektsfengsles i mer enn 72 timer. Det må gjelde for alle. Eller vil Klinge at Norge skal innføre Guantanamo-prinsippet?

Her er et bedre forslag: På samme måte som politiet kan frata norske mistenkte i straffesaker passet for å forhindre at de forlater landet, må man kunne gi voldtektsmistenkte asylsøkere utgangsforbud fra asylmottaket før de er sjekket ut av en voldtektssak. Men det må selvsagt tidbegrenses, så det ikke i praksis blir en slags forkledd varetektsfengsling. Det vil også legge press på politiets etterforskning, så den ikke trekker i langdrag.

Når det gjelder forslaget hennes om at man skal ta i "bruk øverste strafferamme for voldtekter", er jeg kritisk. Da må det i så fall skrives inn i loven at det skal være det som i jusen heter "skjerpende omstendigheter" å være asylsøker eller arbeidsinnvandrer hvis man begår voldtekt. Hva med drap? Vil Klinge virkelig gjøre det å være asylsøker til "skjerpende omstendighet"? Betyr det at vi skal innføre størrelsen "utakknemlighet" som juridisk størrelse i loven?

Klinge mener også at "staten bør gjøre en innsats for å endre forkastelige holdninger når folk fra relevante kulturer kommer til landet". Tja? Hva i all verden er "relevante kulturer"? Her er et bedre forslag: Alle asylsøkere må få en grundig innføring i norsk jus og sedvane på sitt eget språk, både muntlig og skriftlig, ved innlevering av asylsøknad. Ja, det kan til og med innlemmes i asylsøknadsskjemaet: "Jeg er orientert om osv." (Sett kryss her.)

Hennes femte forslag er jeg derimot helt for: "bur gjerningsmennene inne til de kan sendes ut av landet". Voldtekt OG voldtektsforsøk må automatisk bety asylavslag og umiddelbar utsendelse (ev. etter endt soning), og det må alle asylsøkere få klar beskjed om ved innreise.

Som Marit J. Garberg (eks-Kleopatras Hævn, Norges første jente-pønkband) har sagt det i går på Facebook: "I beste fall kan vi også komme til å sette en standard for nulltoleranse; som kan bli lagt merke til ute i verden?"

Ja, la verden få vite at Norge har nulltoleranse for voldtekt. La verden få vite at dersom man begår eller prøver å begå voldtekt, kan man bare glemme å få innvilget asyl. 

Det er Stortinget som vedtar lovene. Men mange glemmer at det er folket som i siste instans skal fastsette lovene. Det er derfor vi har begrepet "folks rettsoppfatning". Jeg innbiller meg at jeg har en majoritet i folket bak meg når jeg hevder at folket vil at lovverket skal endres på dette punktet. Argumentet er enkelt: Vi vil ikke ha voldtektsforbrytere i Norge.

Og ja da, jo visst vil jeg at det skal presiseres til at vi ikke vil ha voldtekt her i landet. Men som sagt, voldtekt i nære relasjoner er en annen skål. Og jeg sier det til tross for at det er et langt alvorligere problem og har betraktelig større omfang. Og ingen snakker om mørketallene for homofile voldtekter og tenåringsvoldtekter.

SABOTASJE GIR HANDLINGSLAMMELSE

Noen vil kanskje stusse på at jeg gir min støtte til Klinge. Har jeg ikke nettopp nedsablet forslagene hennes? Ja, de som kjenner meg, vet jo til og med at jeg anser at Senterpartiet er er direkte frastøtende parti med en ulveretorikk som får meg til å tenke på det tyske begrepet "entnichtigung"? Ja, det stemmer, SP er det siste partiet jeg kunne tenke meg å stemme på.

Årsaken til at jeg gir Klinge min "støtte"er enkel: Jeg er lei av sabotasjen av ethvert forsøk på å komme med tiltak. Her er det beste eksempelet:

I fjor forsøkte Oslos ordfører Fabian Stang å fremme et forslag om at asylsøkere på asylmottak måtte kontrolleres: Forlot de asylmottaket sitt, skulle det registreres. Det ble et ramaskrik, særlig på venstrefløyen.

Men her er et tankekors: Hver gang jeg besøker mitt kjære forlag CappelenDamm, må jeg registrere meg, hvorpå jeg får en klistrelapp til å feste på brystet. Det skjer til tross for at resepsjonen kjenner meg. Alle som besøker et større kontor i våre dager, enten det er privat eller offentlig, blir utsatt for samme prosedyre.

Hvorfor? Fordi alle kontorer i storbyene var plaget med at narkiser snek seg inn i lunsjpausene og tømte de ansattes vesker. Men ingen, absolutt ingen, har noen gang protestert og sagt: "Ikke alle besøkende er tyver!"

Nei, ikke alle asylsøkere voldtar. De aller, aller fleste som kommer hit, er mennesker som er i den ytterste nød og drømmer om en framtid med familien sin her etter å ha blitt forfulgt i sitt hjemland, eller som håper på en dag å kunne vende tilbake til sitt hjemland, slik mange libyere nå gjør. De fortjener asyl.

Men det betyr ikke at det ikke går an å registrere - nei, ikke søke om å få lov til å forlate mottaket - når en asylsøker forlater mottaket på kveldstid. Det ville utvilsomt vært et uvurderlig hjelpemiddel for politiet når de står overfor en overfallsvoldtekt.

For å sette det på spissen: I dag kan en asylsøker forlate et asylmottak, sette seg på toget til Oslo, begå voldtekt og dra tilbake igjen. For politiet er det en håpløs oppgave å finne vedkommende.

Hvis derimot politiet kunne sjekke logger og f.eks.kartlegge om noen har vært ute på kveldstid samtidig med f.eks. tre overfallsvoldtekter, vil det utgjøre skjellig grunn til mistanke, og selvsagt forutsetter jeg da at offeret gir et signalement på gjerningsmannen som gir grunnlag for slik mistanke. Og nei, jeg mener ikke at det skal ramme barn, folk som skal i butikken, gå seg en spasertur osv. Og nei, jeg snakker ikke om å opprette et  rigorøst byråkrati. Og Datatilsynet må selvsagt godkjenne systemet.

Men hvorfor i all verden skal man motsette seg Stangs forslag når hele Norge godtar kollektiv registrering på ethvert større kontor for norske statsborgere? Det er regelrett hykleri. På samme måte som CappelenDamm har rett til å verne seg mot tyveri, må det være lov for storsamfunnet og kontrollere bevegelsesmønsteret til asylsøkere, som ikke har lovlig opphold i Norge (ennå).

PUSHINGEN PÅ GRUNERLØKKA

Alle som kjenner meg, vet at jeg er det som kalles en narkoliberaler. Ikke bare det. I motsetning til Bill Clinton har jeg innhalert så det holder, og jeg går inn for dekriminalisering av all bruk av narkotika. Jeg håper at Norge på sikt vil følge Portugals og Nederlands eksempler. Stoltenberg-utvalgets forslag om utdeling av gratis heroin til tunge misbrukere, har min fulle støtte.

Men jeg vil, trolig i likhet med samtlige butikkeiere og småbarnsforeldre mellom Torggata og Olav Ryes plass, ha vekk gatepushingen. Jeg vil ikke ha noe av at tenåringer går spissrotgang mellom pushere på vei hjem fra skolen.

Imidlertid: Den samme handlingslammelsen som viser seg overfor asylsøkere som voldtar, viser seg også her. Men på et annet plan. Mønsteret er imidlertid det samme som med overfallsvoldtektene: Mange, særlig på venstresiden, setter hensynet til asylsøkerne over de som rammes.

For her er sannheten: Loven sier at en asylsøker må ha begått en forbrytelse som gir en strafferamme på minst tre måneders fengsel før det får konsekvenser. Og det må skje "gjentatte ganger". Som politiet oppgitt sier: "Vi tauer dem inn, og dagen etter står de der igjen og selger."

Hvorfor? Fordi de aldri har på seg så mye dop at det gir mer enn et forelegg (bot), langt mindre tre måneders fengsel. Bakmennene kommer og leverer små kvanta.

Men vi snakker ikke om asylsøkere. Vi snakker, som politiet helt riktig sier, om organisert kriminalitet, sannsynligvis også trafficking. Det viste seg da politiet slo ned på fenomenet i 2010. Plutselig sto de samme pusherne i Nygårdsparken i Bergen. Hvordan fikk de penger til toget? Gjett!

Hvordan løser man gatepushingproblemet? Ved å vedta nulltoleranse. Pusher man, bør man få  valget mellom første fly og et tilbud for trafficking-ofre. Og de som sendes ut kan f.eks. få to års innreiseforbud i tillegg, så de ikke kommer tilbake etter to uker på turistvisum, selv om mange av dem er papirløse, ikke minst fordi bakmennene fratar dem alle identitetspapirer hvis det er snakk om trafficking.

Vil man løse problemet? Da endrer man loven. Verre er det ikke. Hvis ikke, får man heller stemme SV, da.

Hvorfor endre loven? Fordi det er rett og slett latterlig å beholde lover som ikke virker. Forslumming av Oslo (og andre byer) blir resultatet.

Skikkelige folk går i våre dager hjem til pusheren for å handle eller får besøk på døra av the man. Gatepushingen på Grunerløkka og Grønland er en styggedom som forpester byen.

Men jeg støter rett som det er på samme logikken som enkelte framviser overfor asylsøkere som voldtar. "Det er synd på dem." Ja visst. Men det er vel så synd på foreldrene som oppdager at 14-åringene deres har kjøpt hasj i Markveien. Skikkelige pushere har aldersgrense, de selger ikke til kids.

Og det er selvsagt langt mer synd på voldtektsofrene.

For å gjenta meg selv: Det er Stortinget som vedtar lovene. Men mange glemmer at det er folket som i siste instans skal fastsette lovene. Jeg innbiller meg at jeg har en majoritet i folket bak meg når jeg hevder at folket vil at lovverket skal endres på dette punktet.

 

ET SLUTTORD

Før fundamentalistiske humanister og folk på venstrefløyen styrter til for å stemple meg som ond og rasistisk og VG-leser og FrP-tilhenger, får jeg vel for ordens skyld legge til følgende:

Jeg betrakter norsk asylpolitikk som hjerteløs og delvis mislykket. Norge kaster ut barn og lar papirløse gå der i årevis på golde og barnefiendtlige asylmottak. I fjor traff jeg en velutdannet syrer som hadde ventet på asyl i SJU år! Det er hårreisende. Og jeg støtter forslaget om at asylsøkere skal kunne bidra til samfunnet ved å jobbe, under gitte forutsetninger. 

Jeg vil tilbake til det gamle systemet og nedlegge flest mulig av interneringsleirene. For det er jo det de er? Vaskekona fikk ikke bedre arbeidsforhold fordi hun ble utnevnt til 'rengjøringsassistent'.

Det gamle systemet besto av faddere. Asylsøkere ble innlosjert hos norske familier, som ble kompensert økonomisk. Kan det finnes bedre integrering enn å bo hos en norsk familie? Å vende tilbake til det gamle systemet vil neppe kunne medføre at samtlige asylmottak kan nedlegges, for det finnes dessverre altfor mange asylsøkere som sliter med psykiske problemer og krigstraumer. Men svært mange asylsøkere vil utvilsomt kunne bo hos en norsk familie, og mange vil i dag kunne overføres fra et korttidsopphold på mottak til en familie. Det gikk aldeles utmerket på 70-tallet, før en eller annen idiot på venstresiden fant ut at asyl var "et offentlig ansvar". Det vil dessuten spre asylsøkerne bedre enn nå, ikke stue dem sammen som kveg. Bedrifter som trenger arbeidskraft, kan også innlemmes i en ny utgave av den gamle systemet.

Og for å gjenta meg selv for siste gang: Det er Stortinget som vedtar lovene. Men mange glemmer at det er folket som i siste instans skal fastsette lovene. Det er derfor vi har begrepet "folks rettsoppfatning". Jeg innbiller meg at jeg har en majoritet i folket bak meg når jeg hevder at folket vil at loven burde inneholde en bestemmelse som ville gitt Mullah Krekar husarrest eller forvaring. Men når landets politikere ikke engang har klart å løse Krekar-saken - en enkeltstående sak - på en måte som er i samsvar med folks rettsoppfatning, hvordan i all verden kan man forvente at de skal løse mer omfattende problemer som overfallsvoldtekter eller gatepushing?

Ja, det er helt i orden at du poster link på Facebook og Twitter til denne bloggen.

"MER DEMOKRATI"?

Er det bare meg, eller klinger det litt hult med "mer demokrati" fra politikere som over tid har innskrenket det norske folkestyret de siste tiårene? Det er en kjennsgjerning at stemmeretten i Norge er blitt mer begrenset siden etterkrigstiden.

I 1974 innskrenket man retten til å kumulere, og det var vel da man fjernet kumuleringer ved Stortingsvalg. I høstens kommunevalg var strykningsretten for første gang fjernet. Velgerne kan ikke lenger stryke listekandidater som man ikke liker eller mener har gjort en dårlig jobb.

Årsaken til at man fjernet strykningsretten, var at det var så "demotiverende" for politikere å bli strøket. Politikerne ville bli så lei seg hvis velgerne ikke likte dem.

Det er garantert deler av det politiske lederskapet i kommunene som gikk på en Terra-smell glade for. Frekkhetens nådegave er noen av dem gitt, siden opptil flere av dem stilte til gjenvalg etter å ha ruinert sine respektive kommuner.

I stedet bør man kanskje snart begynne å utdype hva man mener med "mer demokrati". Man kan f.eks. gjeninnføre strykningsretten. Man kan innføre tilbakekallingsrett, slik at udugelige/upopulære politikere kan kastes. Man kan innføre en nyvalgordning. Man kan ta opp det norske embetsverkets uavsettelighet til revisjon. Man kan innføre direktevalg av ikke bare ordførere, men også andre ansatte i det offentlige. I USA velger man f.eks. politisjef/lensmann i kommunene. Ja, man kan gå så radikalt til verks som å avskaffe kumulering, så det blir velgerne, ikke partiene som bestemmer, ja forhåndsbestemmer, hvem som skal bli landets folkevalgte.

Det er kanskje bare meg, men for meg høres det granngivelig ut som om man forveksler "mer demokrati" med "flere diskusjoner" og/eller "større åpenhet/toleranse". Og for all del, bra er det. Men jeg har ennå til gode å høre én politiker som - post 22/7 - foreslår noe konkret for å utvide demokratiet, dvs. noe som har noe som helst å gjøre med mer folkestyre å gjøre. Jeg har ikke sett ett forslag til endringer i Valgloven etter 22/7.

Nå blir dessverre "17. mai-tale-preget" mer og mer framherskende for hver nye Utøya-tale som er basert på mantraet "mer demokrati". Troll, vær deg selv nok.

NORSKE KINA-NOTATER: LUFTENS ØRNER I BEIJING

Utsikten fra hotellvinduet mitt i bydelen Andingmen i Beijing så ved første øyekast ikke ut til å by på noe av interesse. Jeg var nabo til en øyensynlig folketom bakgate og et 20 etasjers høyhus i panel og glass.

Jeg ville heller foretrukket å ha utsikt til stadion. Øst for hotellet lå nemlig bydelens idrettsbane. Den var på størrelse med Bislett, hadde kunstgress og lengdeløpsbaner, og den var i bruk døgnet rundt. Klokken sju mandag morgen ble jeg vekket av en megafon som gjallet. Jeg troddet først at det var et politisk møte. Men da jeg fikk listet meg ut i gangen, oppdaget jeg at det ble utført linjegymnastikk med stram disiplin knappe hundre meter fra rommet mitt; tribunen strakte seg til og med oppetter hotellveggen. Premier ble utdelt der nede; det ble jublet, det ble klappet.

Men tirsdag forvandlet den massive glass-og panelveggen på motsatt side av bakgaten seg til en levende scene. Smuget ble fylt av latter og rop. Jeg kikker ut, og der henger de, Beijings ørner: Fem vinduspussere på rekke og rad med en bøtte under seg og en nal i hånden. De er i ferd med å nærme seg bakken på den andre siden av smuget, men har allerede pusset vinduene på over halvparten av kortveggen på den digre høyblokka, og jeg har billett på orkesterplass.

Ingen gondol, ikke sikkerhetsnett, bare et tykt tau, en sugekopp og en enkel sikringsmekanisme: Hvis man faller, blir man hengende i tauet. Skulle derimot tauet ryke eller løsne, er alt håp ute.

I mitt forfatterøye så jeg straks for meg en overskrift i norsk presse, dersom de fem hadde vært på jobb i Norge: "Litauiske bygningsarbeidere grovt utnyttet. Måtte arbeide uten sikring. LO raser: - Brudd på Arbeidsmiljøloven. Noen kunne dødd."

Deretter husket jeg opptil flere TV-innslag fra Oslo Plaza med fasadeklatrere og basehoppere. Ville en basehopper havnet på TV i Kina? Ja, det tror jeg sikkert, men bare forutsatt at det var snakk om et stunt eller et rekordforsøk. Jeg betviler at CCTV ville dukket opp bare fordi noen hoppet ut fra et høyhus.

Hvorfor skulle de det, når det hver dag henger hundrevis, ja kanskje flere tusen vinduspussere høyt over gateplan i Beijing med sine naler, sine sugekopper og sine bøtter, mens de vasker solskinnet tilbake i vinduene på Beijings høyhus og skyskrapere. Jeg ser dem, høyt der oppe, små som insekter, der de ler og synger og vitser og fleiper mens de arbeider seg nedover, etasje for etasje.


Arbeid har alltid vært forbundet med fare. Fiskeren som synker mot havets dyp i stormen, tømmerhoggeren som ligger med brukket rygg under kjempegrana, trailersjåføren som mister livet på E18 ... Det er slett ikke ufarlig å jobbe, og det har aldri vært det.

Men kinesere flest er fatalister, og der Vestens innbyggere anser at de har krav på beskyttelse fra myndighetene og lovverket, legger kineserne langt større vekt på begrepet Skjebne. "Man dør når man dør," tenker de fleste kinesere. "Ingen styrer sin egen skjebne."

Ja, så trygge er vi blitt i Vesten når vi arbeider, at ekstremsportutøveren på glassveggen til Oslo Plaza i virkeligheten imiterer faremomentene som en gang var knyttet til arbeid, helt allminnelig dagligdags arbeid, arbeid med stige og hammer og spiker og tau, lenge før Arbeidsmiljøloven og Arbeidstilsynet.

Mener jeg så at norske vinduspussere skal begynne å henge i tau? Nei da. Jeg bare påpeker en kulturforskjell. For jeg synes jeg hører dem, Beijings ørner, der de henger to hundre meter over bakken og dingler mens de fleiper og prater og nynner og ler: "Hoppe ut fra taket i fallskjerm? Hvorfor det? Han kan jo prøve å henge her oppe i ti timer hver dag, så får vi se hvor tøff han er, hahahahaha!"

FREMMER SV COLUMBINE-FANTASIER?

I påvente av kunnskapsminister Kristin Halvorsens svar på min post (under), kan jo leseren merke seg at SV i valgkampen 2005 selv lanserte et skytespill, noe som selvsagt stiller kunnskapsministerens "balanserte syn" på spill i et enda underligere lys.

Jeg sitter her og prøver å begrense meg til ironi og ikke gå over i såkalt ranting (som for øvrig heter raljering på norsk), selv om det er litt vrient. Men jeg får forsøksvis prøve å forholde meg saklig og nøye meg med å notere meg at det "balanserte" synet som kunnskapsministeren hevder å ha på dataspill, mer og mer får preg av forvirring.

Drammens Tidende har siden sist også hatt et oppslag der en påstått forsker, psykologspesialist ved Borgestadklinikken, Ingjerd Meen Lorvik, "som selv ikke spiller World of Warcraft, men har lest (!) mye om det" uttaler seg friskt om dataspill:

Undersøkelser viser at voldelige dataspill kan dempe empatien, og minske motstanden mot vold. Dette betyr at man ikke lar vold gå så tett innpå seg, forklarer hun.

Lorvik presterer å gi inntrykk av at det hersker en slags konsensus blant forskere om hennes eget tendensiøse syn, men det gjør det altså ikke (se SPILLEGALSKAP [under]). Så det er selvsagt uhyre fristende å spørre Lorvik om hvilke tunge vitenskapelige tidskrifter hun har fått sine banebrytende "forskningsresultater" publisert i.

Hvis man derimot vil vite hva seriøs forskning på spill konkluderer med, må man høre på spillforsker Espen Aarseth.*

Men dersom kunnskapsministeren fortsatt står på sitt uvitenskapelige "balanserte" syn på spill, må det være tillatt å spørre henne om hva som skiller SVs skytespill fra World of Warcraft, som jo som kjent har 12 års aldergrense. Er det blodet? Grafikken? Kvaliteten? Graden av realisme? "Uskyldige" figurer?

Eller er det innholdet? Ville WoW vært OK for kunnskapsministeren hvis The Alliance ble erstattet med SV og The Horde med FrP? I så måte er denne kommentaren fra Alexander Viken på min Facebook-vegg nå nettopp, verdt å ta med:

Hvis FRP hadde lagd et spill der man reddet godtroende nordmenn fra voldelige innvandrere ved å bruke laservåpen på dem, hadde det vært ok for SV...

Men inntil kunnskapsministeren kommer med et svar på min post, får vi nøye oss med å be landets foreldre om å "følge med" dersom husets kids er innom SVs nettsider, dersom spillets fortsatt ligger der.

*Takk til Joakim Verdich som sendte meg oppslaget jeg lette etter, men ikke fant da jeg skrev postene mine. Aarseth har sagt mye fornuftig før, men jeg husket ikke navnet hans.