LA STORE NORSKE LEKSIKON (SNL) DØ

Den nasjonalromantiske redningsaksjonen for SNL smaker av sosialdemokratisk frykt for tap av statlig kontroll over informasjonsstrømmen og minner om luddit-argumentasjonen på 80-tallet mot oppløsning av kringkastingsmonopolet i Norge.

Slik kan det derimot gjøres:

Statlig støtte til Wikipedia bør avvises på prinsippielt grunnlag. Hva vil ellers skje når Hviterussland eller Burma kommer på banen? Forutsetningen for det globale tillitsvotumet til Wikipedia er leksikonets uavhengighet. Statlige midler er en trojansk hest, det vil undergrave Wikipedias kredibilitet.

SNL (RIP) og det som måtte finnes av unik kompetanse knyttet til SNL-prosjektet som ikke dekkes av f.eks. CapLex og andre norske leksika,legges inn under Nasjonalbiblioteket.

Nasjonalbiblioteket og/eller Utdanningsdepartementet og/eller Statens Informasjonstjeneste lager en sertifiseringsordning: “Godkjent for bruk i skole og offentlig administrasjon”, eventuelt med en “Godkjent for tilleggsbruk på Videregående Skoler og høyere læresteder”, hvis man skal legge ut kontroversielt eller omstridt (litterært, politisk, religiøst) materiale av debatthensyn. Dette stempelet påføres godkjente Wikipedia-sider og ordningen vil i så fall få samme status som godkjenningsordningen for lærebøker.

Nasjonalbiblioteket og/eller Statens Informasjonstjeneste får ressurser til å oppdaterer Wikipedia etter behov og i samarbeid med relevante departementer, herunder Utenriksdepartementet, siden tiltaket vil også kunne få positive ringvirkvirkninger og innspill fra og for norsk eksportindustri og turisme.

Slik vil Norge ta steget inn i DETTE århundret og bidra til en mest mulig nøytral og objektiv informasjon om Norge til hele verden, innenfor rammene av det som allerede de facto er det GLOBALE kunnskapsverket, nemlig Wikipedia. Utenlandske turister og næringsdrivende bruker Wikipedia, de også, ikke SNL.

Norske lenker på engelske Wikipedia-sider til rene norske sider, gjerne med en engelsk eller flerspråklig sideversjon, vil øke den generelle nettrafikken til Norge. Artiklene som man i 1990 gikk til SNL for, vil bli tilgjengelige for en hel verden. Det er kostnadseffektivt, det er synergetisk.

I dag inneholder den sikkert svært så besøkte engelske Wikipedia-siden bare femten usystematiske norske lenker, hvorav én om Edvard Grieg, én om “same sex marriage”, én fra Den Norske Rugby-union, samt en snedig gratis markedsføringsoppføring fra Trollech med hovedsete i Quatar. Opera står jo der, så hvorfor ikke? Men ingen Frognerpark eller Holmenkollen, ingen Vøringsfoss, ikke Nordkapp. Ikke Statoil eller Aker. Ikke NFF eller RBK eller Lillehammer 1994 Revisited.

Og ingenting om norsk laks. Det er kanskje like bra, når man vet at en av fordelene med Wikipedia, er at Kurt Oddekalv har rett til å bestride offisiell statsinformasjon. Vel, dette er det nye nettdemokratiet, så get used to it, for å si det på godt norsk.

Et paradoks: Engelsk Wikipedia har The Free Encyclopedia som undertittelen i logoen sin. Svensk Wikipedia også. Men ingen har giddet å lage en tilsvarende norsk. Jeg bare nevner det.

La SNL få dø, før vi risikerer at Avisene Landsforening spiller lokalaviskultur-kortet og foreslår økt pressestøtte, dvs. at staten også må “redde” papiravisene, dette “særnorske” fenomen som er så viktig for (fyll ut selv).

Uten statlig hjelp vil det snart bare være +50 år-gruppen som benytter ærverdige SNL. Kidsa bruker Wikipedia, både på engelsk og norsk. Nyutdannede lærere også.

For å bruke regjeringens språk: Anerkjenn Wikipedia.

(Opprinnelig publisert 29.03.2010 som kommentar på Eirik Newths forfatterblogg i en noe mindre gjennomarbeidet form.)

ÅPENT BREV TIL ANNE OTERHOM, leder i Den norske Forfatterforening, OM eBOKA

(Siden jeg ikke er medlem av Forfatterforeningen, velger jeg å skrive et åpent brev. I 1987 ble jeg nektet medlemskap i DnF og har siden ikke brydd meg om å søke medlemsskap. Det var et ikkelitterært nei, et nei på "politisk" grunnlag, om man vil. Og jeg er som kjent lite begeistret for å stå med lua i hånda eller trygle.)

Kjære Anne Oterholm.

Jeg har med en viss fortvilelse lest referater osv. fra det nylig avholdte årsmøtet til DnF, samt hjemmesiden deres, der så vel forfattere som forlag uttaler seg med både nervøsitet og uvitenhet om eBoka. Særlig merket jeg meg et forlag som uttalte at de trodde at "eBoka vil ta 25 % av markedet".

Det plager meg på standens vegne å se hvor nedsnødd foreningen er, med Torgrim Eggen som nærmest ensom svale. Det virker som om han er den eneste som faktisk skjønner hva som foregår, i hvert fall ifølge referatene i pressen. "Alle er usikre på hva eBoka vil innebære." Ja, jøss.

I 1982 jobbet jeg deltid som meningsmåler. Jeg gjorde bl.a. en spørreundersøkelse for IBM blant daværende stortingsrepresentanter. Særlig husker jeg at måtte skjule et smil da en lensmann og KrF-representant besvarte et av IBMs spørsmål med "Nei, dette her med datamaskinar har eg ikkje noko tru på."

Til høsten kommer padene for Windows. Dell er i full gang med å sikre seg en plass i teten, og det vil forbause meg litt om ikke Elkjøp har planer for "Årets julegave" allerede i år. Det spørs hvor fort Hewlett-Packard og Microsoft får sin pad ferdig og om Apple klarer å produsere nok iPader til å dekke etterspørselen. Hipsterne elsker jo Apple, og de kommer til å ligge i sovepose foran døra for å sikre seg en iPad. Hvis ikke det skjer i år, er jeg villig til å vedde på at det blir juletrærne i 2011 som får gleden av å være først ute, for nå kommer det sannsynligvis til å gå fort, kanskje usannsynlig fort.

De norske forlagene har kommet seg overraskende raskt på banen, i hvert fall mitt eget CappelenDamm, som er i gang med å skaffe seg eBok-rettighetene til backlisten sin, dvs. backlisten til de forfatterne de har framtidtro på.

Forlagene durer på, og hadde dere ikke hatt Torgrim, ville vi nok som stand betraktet ikke bare blitt overkjørt, men direkte valset over. For det var dette du skulle sagt i åpningstalen din til årsmøtet.

Det er ikke mer enn to år siden CappelenDamm sa nei da jeg spurte om de ikke snart ville trykke et nytt opplag av min roman "Kongen av København", som har vært utsolgt fra forlaget siden 1998. "Vi får vente til din nye roman kommer." Det er klart jeg er glad for at pipen plutselig har fått en annen lyd, for nå har de sagt ja.

For, som du jo vet, hvis en bok er utsolgt fra forlaget og forlaget ikke vil trykke nytt opplag, går rettighetene til boka tilbake til forfatteren. Så jeg takker for tilliten, så klart.

Ikke bare det. Nylig ble også min roman "Bank" utsolgt fra forlaget. Ja visst vil de trykke opp den på nytt også, det tok CappelenDamm bare et par dager å ta avgjørelsen, og du vet jo hva det betyr?

Jepp, de har nok en liste. Der står sikkert Torgrim og Erlend og Vidgis og Matias og Gert og Lars. Der står Ambjørnsen, Jakhellin, Sæterbakken, Jacobsen, Fosnes Hansen, og der står Jon Øystein Flink og sikkert også andre forfattere som foreløpig ikke har oppnådd de helt store salgstallene, men som forlaget har tro på i kraft av litterær kvalitet, for jeg mener ikke med dette å antyde at CappelenDamm har lagt seg på en kommers linje og bare vil velge bestselgere. CappelenDamm er et skikkelig forlag, og ikke et vondt ord sagt om dem, de sikrer bare sine interesser, slik jeg sikrer mine, slik DnF burde ha sikret våre.

Hvorfor sa de ja nå, i motsetning til for to år siden? Fordi de visste at jeg ville ha lagd en ebok-utgave av begge bøkene hvis de hadde sagt nei, og så ville jeg ha solgt dem selv. Og selvsagt fordi de har troen på forfatterskapet mitt, som rimelig kan være, og det er jeg jo glad for.

Men jeg kjenner en Aschehoug-forfatter som nylig har fått rettighetene tilbake til tre av sine bøker. Så med mindre Aschehoug er like nedsnødd som DnF, ville jeg nok vurdert å finne meg et nytt forlag, hvis jeg var ham.

Jeg har ikke særlig lyst til gjette hvem av mine mange hyggelige CappelenDamm-kolleger som ikke vil få ja hvis de ber om nye opplag. Det blir nok lyrikerne som får the short end of the stick, i hvert fall.

CappelenDamm er klar, og Bonnier, moderselskapet til CappelenDamm er mer enn klar. Så CappelenDamms linje har kanskje litt å gjøre med at moderselskapet ligger usedvanlig i forkant, og i Bonnier tror man neppe på en 25 % ebok-andel, nei. Bonnier er 100 % klar for papirets død. De har til og med begynt å kikke på lesere for bladene og magasinene sine:

Mag+ (Bonnier R&D concept video) from Daeuk Lee on Vimeo.

De har fulgt med i timen, for internasjonalt er forleggerne helt på høyde med situasjonen.

Det er også i økende grad avisene og de store kanonene på tidsskrift-siden, selv om ikke alle ligger like langt framme som Bonnier. Verdens kanskje sprekeste tech-og livsstilsblad Wired likeså. De har like godt slått seg sammen med Adobe:

Adobe and Wired Introduce a New Digital Magazine Experience from Daeuk Lee on Vimeo.

Hvor treige de norske avisene og ukebladene kommer til å være, vites ikke. Dagbladet er sannsynligvis dødsdømt, siden avisen ser ut til å ville videreføre den nylig avgåtte redaktørs linje. Jeg minner om hennes utsagn: "Jeg har stor tro på papiravisens framtid." Det vil nok gå inn i historien på linje med Ken Olsens berømmelige "There is no reason for any individual to have a computer in his home" fra 1977, så Dagbladet vil trolig lide samme skjebne som daværende markedsleder Digital.

VG er jo tradisjonelt et hakk skarpere på opplag enn Dagbladet, så kanskje de allerede er i gang med planer for å knuse sin arge konkurrent? "Se alle målene fra helgens Eliteserie i HD i dagens VG". TV2 Sumo skal få litt å bryne seg på.

Ja, har VG tenkt langt nok, så kan det til og med hende at de gleder seg til den dagen - hvis den kommer, det tør jeg ikke spå noe om - da Norske Avisers Landsforbunds medlemmer kollektivt legger ned sine nettsider, det er absolutt en mulighet for det, hvis Times, Le Monde og New York Times bestemmer seg for det. Det forutsetter i så fall at "alle" har en pad av noe slag, og det blir neppe med det første. Klart avisene misliker å gi folk produktet sitt gratis. "Abonner eller ta til takke med gratisaviser."

Det blir også moro for Se&Hør. Leserne vil ikke lenger bare få utvalgte bilder fra premierefesten, men direkte overføring. "Bli med på premierefesten, still spørsmål til skuespillerne - hold VISA-kortet klart!"

Om maks fem år går også du inn på Narvesen, drar kortet og får Newsweek, Aftenposten, Times Litterary Supplement og kanskje en Margaret Atwood med deg hjem på paden din. Hvis du ikke fikk Aftenposten-abonnementet inn på paden til frokostkaffen, da. Og med mindre Narvesens eiere er like rørende naive som DnF.

Om 20 år vil det ikke lenger stå bokhyller i IKEA-katalogen. Vel, det blir i hvert fall fint for billedkunstnerne. Noe må jo folk dekke veggene sine med?


For bøker blir det ikke langs veggene i de tusen framtidige hjem. OK, kanskje førsteutgaver på papir vil overleve, slik vinylen har overlevd CDen. Men i dag har LP 0,4 % av det amerikanske musikkmarkedet. Noe særlig mer vil neppe papirbøkene få heller, i hvert fall ikke på sikt. Det kan ta noen år, for all del. Kanskje det bare blir avisene, ukebladene og pocketboka som dør i løpet av de nærmeste 2-4 årene. Kanskje overlever hardcover-boka i en eller annen forstand, jeg skal ikke sverge på dens død, men jeg har ingen tro på at den vil overleve på sikt, nei. Det må jeg innrømme.

Jeg minner om Craig Mods ord: "Printing is dead." Les: D-E-A-D. D-ø-d.

Så nå står vi der. Men hva skulle vi gjort, da? Jeg mener at for to år siden skulle vi alle sammen ha sendt inn krav om nytt opplag på samtlige av våre bøker. Det ville blitt for mye for norsk forlagsbransje. Vi skulle ervervet oss rettighetene til hele vår backlist og sagt til forlagene: "Vi skal ha 40 kr per ebok, ellers snapper vi hele backlisten deres."

Hvorfor gjorde jeg det ikke selv, da? Jeg har somlet, rett og slett. Vennekretsen min er mine vitner på at dette har jeg snakket om i mange måneder. Men jeg fikk da til slutt sendt av gårde en epost. Min tabbe.

Til gjengjeld kan jeg glede meg over at jeg slipper å mase med å selge bøkene selv. Men jeg har fra gammelt av rettighetene til min barnebok "Kalle Solflue og insekttyvene", etter at jeg brøt med Gyldendal. Den skal det bli ebok av. Og mindre enn 50 kr. boka har jeg IKKE tenkt å tjene, nei. Det skulle bare mangle.

Jeg hører dere forhandler om en royalty som tilsvarer ca. 10-15 kroner. Huffameg, dette kommer til å gå skikkelig gærent.

Mvh
Morten Jørgensen