fredag 19. mars 2010

ÅPENT BREV TIL ANNE OTERHOM, leder i Den norske Forfatterforening, OM eBOKA

(Siden jeg ikke er medlem av Forfatterforeningen, velger jeg å skrive et åpent brev. I 1987 ble jeg nektet medlemskap i DnF og har siden ikke brydd meg om å søke medlemsskap. Det var et ikkelitterært nei, et nei på "politisk" grunnlag, om man vil. Og jeg er som kjent lite begeistret for å stå med lua i hånda eller trygle.)

Kjære Anne Oterholm.

Jeg har med en viss fortvilelse lest referater osv. fra det nylig avholdte årsmøtet til DnF, samt hjemmesiden deres, der så vel forfattere som forlag uttaler seg med både nervøsitet og uvitenhet om eBoka. Særlig merket jeg meg et forlag som uttalte at de trodde at "eBoka vil ta 25 % av markedet".

Det plager meg på standens vegne å se hvor nedsnødd foreningen er, med Torgrim Eggen som nærmest ensom svale. Det virker som om han er den eneste som faktisk skjønner hva som foregår, i hvert fall ifølge referatene i pressen. "Alle er usikre på hva eBoka vil innebære." Ja, jøss.

I 1982 jobbet jeg deltid som meningsmåler. Jeg gjorde bl.a. en spørreundersøkelse for IBM blant daværende stortingsrepresentanter. Særlig husker jeg at måtte skjule et smil da en lensmann og KrF-representant besvarte et av IBMs spørsmål med "Nei, dette her med datamaskinar har eg ikkje noko tru på."

Til høsten kommer padene for Windows. Dell er i full gang med å sikre seg en plass i teten, og det vil forbause meg litt om ikke Elkjøp har planer for "Årets julegave" allerede i år. Det spørs hvor fort Hewlett-Packard og Microsoft får sin pad ferdig og om Apple klarer å produsere nok iPader til å dekke etterspørselen. Hipsterne elsker jo Apple, og de kommer til å ligge i sovepose foran døra for å sikre seg en iPad. Hvis ikke det skjer i år, er jeg villig til å vedde på at det blir juletrærne i 2011 som får gleden av å være først ute, for nå kommer det sannsynligvis til å gå fort, kanskje usannsynlig fort.

De norske forlagene har kommet seg overraskende raskt på banen, i hvert fall mitt eget CappelenDamm, som er i gang med å skaffe seg eBok-rettighetene til backlisten sin, dvs. backlisten til de forfatterne de har framtidtro på.

Forlagene durer på, og hadde dere ikke hatt Torgrim, ville vi nok som stand betraktet ikke bare blitt overkjørt, men direkte valset over. For det var dette du skulle sagt i åpningstalen din til årsmøtet.

Det er ikke mer enn to år siden CappelenDamm sa nei da jeg spurte om de ikke snart ville trykke et nytt opplag av min roman "Kongen av København", som har vært utsolgt fra forlaget siden 1998. "Vi får vente til din nye roman kommer." Det er klart jeg er glad for at pipen plutselig har fått en annen lyd, for nå har de sagt ja.

For, som du jo vet, hvis en bok er utsolgt fra forlaget og forlaget ikke vil trykke nytt opplag, går rettighetene til boka tilbake til forfatteren. Så jeg takker for tilliten, så klart.

Ikke bare det. Nylig ble også min roman "Bank" utsolgt fra forlaget. Ja visst vil de trykke opp den på nytt også, det tok CappelenDamm bare et par dager å ta avgjørelsen, og du vet jo hva det betyr?

Jepp, de har nok en liste. Der står sikkert Torgrim og Erlend og Vidgis og Matias og Gert og Lars. Der står Ambjørnsen, Jakhellin, Sæterbakken, Jacobsen, Fosnes Hansen, og der står Jon Øystein Flink og sikkert også andre forfattere som foreløpig ikke har oppnådd de helt store salgstallene, men som forlaget har tro på i kraft av litterær kvalitet, for jeg mener ikke med dette å antyde at CappelenDamm har lagt seg på en kommers linje og bare vil velge bestselgere. CappelenDamm er et skikkelig forlag, og ikke et vondt ord sagt om dem, de sikrer bare sine interesser, slik jeg sikrer mine, slik DnF burde ha sikret våre.

Hvorfor sa de ja nå, i motsetning til for to år siden? Fordi de visste at jeg ville ha lagd en ebok-utgave av begge bøkene hvis de hadde sagt nei, og så ville jeg ha solgt dem selv. Og selvsagt fordi de har troen på forfatterskapet mitt, som rimelig kan være, og det er jeg jo glad for.

Men jeg kjenner en Aschehoug-forfatter som nylig har fått rettighetene tilbake til tre av sine bøker. Så med mindre Aschehoug er like nedsnødd som DnF, ville jeg nok vurdert å finne meg et nytt forlag, hvis jeg var ham.

Jeg har ikke særlig lyst til gjette hvem av mine mange hyggelige CappelenDamm-kolleger som ikke vil få ja hvis de ber om nye opplag. Det blir nok lyrikerne som får the short end of the stick, i hvert fall.

CappelenDamm er klar, og Bonnier, moderselskapet til CappelenDamm er mer enn klar. Så CappelenDamms linje har kanskje litt å gjøre med at moderselskapet ligger usedvanlig i forkant, og i Bonnier tror man neppe på en 25 % ebok-andel, nei. Bonnier er 100 % klar for papirets død. De har til og med begynt å kikke på lesere for bladene og magasinene sine:

Mag+ (Bonnier R&D concept video) from Daeuk Lee on Vimeo.

De har fulgt med i timen, for internasjonalt er forleggerne helt på høyde med situasjonen.

Det er også i økende grad avisene og de store kanonene på tidsskrift-siden, selv om ikke alle ligger like langt framme som Bonnier. Verdens kanskje sprekeste tech-og livsstilsblad Wired likeså. De har like godt slått seg sammen med Adobe:

Adobe and Wired Introduce a New Digital Magazine Experience from Daeuk Lee on Vimeo.

Hvor treige de norske avisene og ukebladene kommer til å være, vites ikke. Dagbladet er sannsynligvis dødsdømt, siden avisen ser ut til å ville videreføre den nylig avgåtte redaktørs linje. Jeg minner om hennes utsagn: "Jeg har stor tro på papiravisens framtid." Det vil nok gå inn i historien på linje med Ken Olsens berømmelige "There is no reason for any individual to have a computer in his home" fra 1977, så Dagbladet vil trolig lide samme skjebne som daværende markedsleder Digital.

VG er jo tradisjonelt et hakk skarpere på opplag enn Dagbladet, så kanskje de allerede er i gang med planer for å knuse sin arge konkurrent? "Se alle målene fra helgens Eliteserie i HD i dagens VG". TV2 Sumo skal få litt å bryne seg på.

Ja, har VG tenkt langt nok, så kan det til og med hende at de gleder seg til den dagen - hvis den kommer, det tør jeg ikke spå noe om - da Norske Avisers Landsforbunds medlemmer kollektivt legger ned sine nettsider, det er absolutt en mulighet for det, hvis Times, Le Monde og New York Times bestemmer seg for det. Det forutsetter i så fall at "alle" har en pad av noe slag, og det blir neppe med det første. Klart avisene misliker å gi folk produktet sitt gratis. "Abonner eller ta til takke med gratisaviser."

Det blir også moro for Se&Hør. Leserne vil ikke lenger bare få utvalgte bilder fra premierefesten, men direkte overføring. "Bli med på premierefesten, still spørsmål til skuespillerne - hold VISA-kortet klart!"

Om maks fem år går også du inn på Narvesen, drar kortet og får Newsweek, Aftenposten, Times Litterary Supplement og kanskje en Margaret Atwood med deg hjem på paden din. Hvis du ikke fikk Aftenposten-abonnementet inn på paden til frokostkaffen, da. Og med mindre Narvesens eiere er like rørende naive som DnF.

Om 20 år vil det ikke lenger stå bokhyller i IKEA-katalogen. Vel, det blir i hvert fall fint for billedkunstnerne. Noe må jo folk dekke veggene sine med?


For bøker blir det ikke langs veggene i de tusen framtidige hjem. OK, kanskje førsteutgaver på papir vil overleve, slik vinylen har overlevd CDen. Men i dag har LP 0,4 % av det amerikanske musikkmarkedet. Noe særlig mer vil neppe papirbøkene få heller, i hvert fall ikke på sikt. Det kan ta noen år, for all del. Kanskje det bare blir avisene, ukebladene og pocketboka som dør i løpet av de nærmeste 2-4 årene. Kanskje overlever hardcover-boka i en eller annen forstand, jeg skal ikke sverge på dens død, men jeg har ingen tro på at den vil overleve på sikt, nei. Det må jeg innrømme.

Jeg minner om Craig Mods ord: "Printing is dead." Les: D-E-A-D. D-ø-d.

Så nå står vi der. Men hva skulle vi gjort, da? Jeg mener at for to år siden skulle vi alle sammen ha sendt inn krav om nytt opplag på samtlige av våre bøker. Det ville blitt for mye for norsk forlagsbransje. Vi skulle ervervet oss rettighetene til hele vår backlist og sagt til forlagene: "Vi skal ha 40 kr per ebok, ellers snapper vi hele backlisten deres."

Hvorfor gjorde jeg det ikke selv, da? Jeg har somlet, rett og slett. Vennekretsen min er mine vitner på at dette har jeg snakket om i mange måneder. Men jeg fikk da til slutt sendt av gårde en epost. Min tabbe.

Til gjengjeld kan jeg glede meg over at jeg slipper å mase med å selge bøkene selv. Men jeg har fra gammelt av rettighetene til min barnebok "Kalle Solflue og insekttyvene", etter at jeg brøt med Gyldendal. Den skal det bli ebok av. Og mindre enn 50 kr. boka har jeg IKKE tenkt å tjene, nei. Det skulle bare mangle.

Jeg hører dere forhandler om en royalty som tilsvarer ca. 10-15 kroner. Huffameg, dette kommer til å gå skikkelig gærent.

Mvh
Morten Jørgensen

9 kommentarer:

  1. Fredag 18.3. ga Anne Oterholm meg et hyggelig og utførlig svar på Veggen min på Facebook. Men jeg kan jo ikke offentliggjøre noe fra lukkede Facebook her. Men det framgår av mitt tilsvar det viktigste hun var inne på (korrekturlest):

    "Hei, Anne, og takk for hyggelig svar. Jeg var - som skrevet på bloggen - ikke på årsmøtet og er altså ikke medlem av DnF, så mye bygger jeg på det jeg oppfattet som deprimerende lesning på DnFs nettsider. Dessuten er det vel ingen som har sammenlignet papirboka med LP-platen eller videokassetten i den norske debatten, og jeg har lenge hatt lyst til å ta bladet fra munnen, data-geek som jeg er.

    >selv om mitt inntrykk faktisk er at svært mange forfattere ser at det er forlagene som er forhandlingsmotparten deres, og ikke deres egne kolleger.

    Hvis det var et lite spark til meg, så kan jeg for min del si at jeg har bedre erfaringer med forlagene enn med mine kolleger hva "motpart"-begrepet angår, jeg kan ikke akkurat si at jeg har følt den helt store kollegiale ånd opp gjennom årene, selv om jeg er klar over at det tross alt har skjedd et generasjonskifte siden det litterære råd nektet meg medlemsskap i DnF i 87 fordi, som daværende formann i det litterære råd sa til meg:"Vi var vel usikre på din seriøsitet som forfatter eller om du egentlig er forfatter"

    Og bloggposten preges sikkert noe av at jeg står på sidelinjen, ikke har utgitt en ny bok i Norge på 12 år og at jeg ikke er informert om detaljene i de forhandlingene som pågår.

    fts.

    SvarSlett
  2. (fts.)

    Imidlertid: Selv om ebok-situasjonen er vanskelig, uoversiktlig og flytende, står kritikken min ved lag av foreningen, som forfatternes organisasjon i Norge. Man har vært usedvanlig sendrektige med å utforme en linje. Og argumentasjonen som Bård (Torgersen) nevner (på Veggen min), har også jeg støtt på: Mange har avfeid eBoka ut fra helt absurde argumenter.

    Bård er jo da også en av de få som har skjønt poenget. Han og jeg har delt våre frustrasjoner over ebok-situasjonen over flere kopper kaffe. Bård er jo heller ikke medlem av foreningen, og det bør kanskje være et tankekors for DnF.

    Bård: Helt enig i det du skriver. (Bård skrev at det blir teknologiutviklingen, ikke bokbransjen som kommer til å avgjøre hvordan det vil gå med eboken fordi bransjen er for seint på hugget - MJ.)

    For min del er det ikke nødvendig å komme til Rådhusgaten for å komme med innspill. Mitt "program" er klart:

    1) La paperbacken dø, for det gjør den uansett.
    2) La eboka erstatte paperbacken.
    3) Sett prisen til under 200 kr (helst 129,-) og la forfatterne få 40-60 kroner per bok. Det gir såpass mye penger at de forfatterne som selger litt bøker, kan LEVE AV Å SKRIVE. Dermed bryter man avhengigheten av staten. Selger man f.eks. 2000 backlistbøker i året, vil man da tjene 80 000-120 000 i året. Selger man 4 000 backlist i året, har man en basisinntekt på minimum 240 000, og da begynner det å ligne noe. Har man utgitt 10 bøker, er det til og med sosialt for de eldste. (Jeg hører min gamle buddy Sam O. Kjenne klappe fra graven ;)
    4) Avskaff bibliotekrøveriet. I dag får jeg, som har hatt et betydelig utlån av 5 bøker gjennom over 20 år, får nøyaktig like mye i bibliotekvederlag per bok som en forfatter som støver ned uten ett eneste utlån etter 20 bøker. Det er TJUVERI. La oss leve av bøkene våre, ikke av stipender og trygd og på Kulturdepartementets nåde. LA OSS FÅ LEVE AV BØKENE VÅRE, IKKE ALMISSER.
    5) La LESERNE avgjøre hva som skal skje med 1. utgaven/hardback. Vil leserne fortsatt ha en papirbok, så la dem få det. Hvis ikke, gjør 1.utgaven til noe spesielt som ebok, bruk "extras"-modellen fra film-dvd-er, sleng med merchandising, omslaget i plakatform, hva vet jeg? La oss se hva leserne vil ha. Og gi 1. utgaven Knausgård-pris, dvs. 299,- (?). For det er folk beviselig villige til å betale, det har Knausgård bevist seksfoldig, elelr firefoldig hittil, i hvert fall.
    6) Nei til moms på bøker, gå til sak, kjør om nødvendig saken helt til Høyesterett hvis griskheten tar overhånd i Kulturdep.
    7) Gi stipendene til lyrikerne, debutanter og andre unge og lovende, gi det til prosjekter (som med musikk). Man kommer seg jo knapt til Drøbak på de reisestipendsatsene som finnes i dag? Utvid 3-årsstipendet på LITTERÆRT GRUNNLAG, dvs. at man får HONORÆRE stipender. En belønning. For kvalitet. Uavhengig av saltg.

    Og hadde ikke Det litterære råd vært så dumme å nekte meg medlemsskap, skulle jeg fremmet dette som forslag på årsmøtet som var. La oss legge om hele bok-Norge, la oss skape en positiv revolusjon, der leseren får billige bøker og forfatterne tjener penger, noe jeg er overbevist om at landets befolkning vil støtte.

    (fts.)

    SvarSlett
  3. (fts.)

    Men det jeg er redd for, det er at de mange forfatterne som i dag er avhengige av innkjøpsordningenog stipender for i det hele tatt å tjene penger på bøker, kommer til å sette seg på fanget til Anniken Huitfeldt og sabotere en slik plan. For de som har lav litterær kvalitet og fortsatt bare selger 300 av førsteutgaven over disk og har null utlån på bibliotekene, selv etter 10 bøker, vil selvsagt bli taperne med en slik ordning. Og de har makt i DnF. Det ble bevist i 2006, da foreningens skrekk, Frank Tandberg, prøvde å få DnF til å kjempe for økt pocket-royalty. DnF sa nei og skyldte på at Frankie Boy er så rabiat.

    Jeg har opplevd det samme som Frank. "Du vil ta fra meg stipendene mine!" var det en forfatter som brølte til meg allerede på 80-tallet da jeg kritiserte statsavhengigheten. Eller som et senere styremedlem i DnF sa det til meg, og personlige bånd gjør at jeg ikke outer vedkommende, i hvert fall ikke her og nå: "Fortsetter du å være like stor i kjeften, så tar vi deg, det vet du, ikke sant?"

    "De" gjorde det, så du får ha meg unnskyldt for at jeg betrakter en del kolleger som mer en "forhandlingsmotpart" enn forlagene er. Jeg elsker CappelenDamm, og jeg tror mer på at Forleggerforeningen tar til fornuften enn at neste årsmøte i DnF gjør det. Sorry. Men ingenting vil glede meg mer enn om det nåværende DnF-styret tar et skikkelig reformgrep og fornyer norsk bokbransje. Jeg har også tro på Bibiotekarforeningen, for bibiotekarer elsker bøker og det lesende publikum. Kulturdep elsker bare skatte- og avgiftsinntekter.

    Nå har vi i hvert fall sjansen.

    MVh
    M :)

    SvarSlett
  4. Les om di interesse for e-boka. Etter å prøvd å engasjere vår brukere for e-boka, så trur vi at det må mykje til for å få dei under 35 år til å bli interessert.
    Vennleg helsing
    David Beadle
    Haram folkebibliotek

    SvarSlett
  5. Ja, David, dette tror jeg på. Men det skyldes at teknologien ikke er på plass ennå. eBoka som sådan engasjerer ingen i det hele tatt, dvs. ingen andre enn bransjefolk som deg og meg.

    Bibliotekene tenker kanskje at eBoka, siden den er digital og nettbasert, vil få de under 35 år til å lese bøker, slik at bibliotekene prøver "å engasjere våre brukere for e-boka". Det tror jeg dessverre vil være rett og slett dødfødt.

    (fts.)

    SvarSlett
  6. Men når det derimot kommer ny, kul teknologi, blir saken en ganske annen. Siste nytt fra USA er at antall bok-applikasjoner har passert antall spill-applikasjoner for iPad, noe som i seg selv er oppsiktsvekkende, når man vet hva spill har betydd for både mobil og datamaskin: http://ow.ly/1pd8q

    Det andre momentet vi må ta i betraktning er rett og slett eBokas egentyngde, nå "eksploderer" det! Og http://ow.ly/1pdgO

    Det tredje momentet som spiller inn, er VANE, les: SKOLEBØKER. Både dere bibliotekarer og jeg som skjønnlitterær forfatter vet hvor langt det er mellom de GODE lærebøkene. Skolebøker er strengt tatt ikke engang avhengige av kvalitet, det er Bevilgningsdyret som rår.

    Og det er Bevilgningsdyret som kommer til å gå i front denne gangen, ikke slepe etter, som nå.

    (fts.)

    SvarSlett
  7. For FRAMTIDENS skolebok vil bli heldigital. Den vil komme med leksikon-, ordbok-, bakgrunns- og fordypningslenker, den vil komme med lenker til oppgave-"bøkene". Det vil ikke lenger ha noe å si om elevene glemmer boka hjemme, det blir ikke engang mulig, for ALLE skolebøkene vil få plass på én og samme "tingest" eller gadget, som det heter på engelsk og også foreløpig på bokmål. Og skulle man glemme tingesten hjemme, ligger det en kopi på nett.

    eSkoleboka vil inneholde 3D-animasjoner, interaktive plansjer, matteoppgaver i spillform, der små Pokemon-aktige kosedyr spretter opp og klapper når grunnskoleeleven har regnet riktig, og en høykvalitets film på BBC-nivå vil lære videregående-elevene om kelterne. Boka går aldri ut på dato, for Departementet har i kontrakten at forlaget skal oppdatere boka årlig.

    For i Departementet bor ikke bare Bevilgningsdyret, men en sparegris som heter Statsbudsjettet, og ingen kommer til å elske eBoka mer enn den.

    Det vil på sin side stille krav til forlagene, for når skolen bare trenger ETT evigvarende norskverk, vil konkurransen mellom forlagene skjerpes. Det vil bedre kvaliteten dramatisk, får vi håpe.

    (fts.)

    SvarSlett
  8. Når disse tre forutsetningene er på plass, snakker vi ikke lenger om et behov for å engasjere de under 35 år. De vil vokse opp med eBoka. De vil rett og slett ikke vite om noe annet.

    Om eBoka kommer til å føre til at flere under 35 år, og særlig gutter og menn begynner å lese mer, og særlig flere skjønnlitterære bøker, gjenstår å se. Jeg for min del tror det, men jeg er ikke villig til å vedde på det ennå.

    Jeg vet at bibliotekarer er en av landets mest entusiastiske yrkesgrupper. Noen av dere er villige til å selge deres gamle mor for å trekke folk og særlig unge til biblioteket og boka. Det vil dessverre eBoka som sådan ikke kunne gjøre.

    Desto viktigere er det at dere holder øye med Elkjøp-salget av iPad og andre pader http://ow.ly/1pdrC - det blir vel "plate" på nynorsk, vil jeg tro?

    For da må dere stå klare for å gjøre den jobben som jeg vet at dere elsker. Men i Haram har dere nok vært altfor tidlig ute.

    SvarSlett
  9. Interessant rapport: "Teens detest newspapers". http://www.mediaweek.com/mw/content_display/news/digital-downloads/broadband/e3ibe85493aa8b41330d0ea0aca325f2ff3

    SvarSlett