ET ESSAY OM MIDTØSTEN

(Hentet fra en debatt om Midtøsten på underskog.no, skrevet 19.01.2009, samme dag som Israel trakk seg ut etter sin invasjon av Gaza og dagen før Obama ble innsatt som president i USA.)

Det passer meg fint å si noe om Midtøsten i dag, siden min analyse ser ut til å stå seg fint på dato foreløpig, nærmere bestemt datoen 19.01, dvs. i dag. Krigen er slutt, så da kan det være litt kjekt å prøve å oppsummere litt.

Jeg vil understreke at det følgende ikke skrives for å si “hva sa jeg” på et personlig plan,men på et analytisk plan. Det sies mye fint og riktig fra mange her. Men hele veien diskuterer man, synes jeg, i stor grad på “face value”, dvs. hva partene selv sier og hva pressen (inkl. TV- og web-bilder) formidler av påståtte intensjoner fra partenes side, og som farger vinklingen. Man går litt rundt med “den ideale fordring på husmannsplassene”, som Ibsen sier.

Virkeligheten er derimot langt mer brutal enn CNNs bilder, og nyhetsmediene er in denial på graden av militær kynisme og det som hører inn under begrepet “skittent spill”. Hele dekningen av Gaza-krigen har et nesten romantisk skjær over seg, med billedbruk som vi kjenner fra Hollywood (blod og tårer). Og foreløpig ser alt motbydelig forutsigbart ut, eller er det bare meg?

Essensen i det jeg sa, kan oppsummeres i tre punkter:

Her er første del av sluttavsnittet fra min første post, dvs.

punkt 1

"Mitt tips: krigen er over senest den 19.01 – én dag før obama overtar. obama har meldt forhandlinger, så nå skal israel svekke hamas (og også palestinerne generelt, de har jo slått ut hele infrastrukturen i gaza, skoler osv.), slik at et svekket Hamas går til forhandlingsbordet."

Check!

punkt 1: Korrekt.

Israel hadde altså en strategi, men det sa israelerne selvfølgelig ikke høyt. (jfr. “skittent spill”) israelerne løy da de sa at de var klare til å holde på “til det ble slutt på Hamas-rakettene”. Israelerne hadde aldri planer om det, de skulle ut i dag, det har garantert vært planlagt fra første stund.

Hvorvidt Obama nå er sur på Israel for å ha gitt ham dette i fanget, eller om han gnir seg i hendene på Israels vegne, gjenstår å se. Det spørs hvor blid han blir av å høre at Israel har bombet Den Amerikanske Skolen i Gaza sønder og sammen, noe israelerne gjorde på tampen (i helga?) Interessant signal til – og for – Obama, i hvert fall.

Så til dere som har drøftet Israels intensjoner og motiver: Quad ergo demonstrandum. Nå vet dere hva Israel ville. Det er 19.01, 2009 i dag. Obama innsettes i morgen. Nuff said.

Israel er FULLSTENDIG klar over at USA er på vei ut og Kina (og Russland) på vei inn, begge godvenner med den arabiske verden. Skal det bli en tostatsløsning, er tidspunktet gunstig nå.

Hamas-rakettene har altså fint lite med saken å gjøre. Dette var en strategisk krig, ikke en gjengjeldelseskrig. Det kommer forhandlinger under Obama, og Gaza-krigen var Israels forberedelser til disse forhandlingene. Men det kan de selvsagt ikke si høyt.

Peker Israel nese til Obama? “Haha, du kan ingenting gjøre, for vi har for mange innflytelsesrike venner i USA!” Vi får høre hva han sier i talen i morgen, for nå har han sjansen: 1 milliard mennesker kommer til å se ham tale i morgen.

punkt 2

Jeg postet også en artikkel, primært pga. dette avsnittet:

“So what’s Hamas’ game?
The militant group is operating on a belief that Israel’s assault cannot be sustained in the face of growing international pressure for a cease-fire. In fact, Hamas believes it is winning the political battle, as images of the horrors being suffered by the Palestinian civilian population flash around the world. And it wants to ensure the survival of as much of its military and organizational capabilities as possible so as to best profit from an eventual truce.”

Her kan det være at Hamas foretok en katastrofal feilvurdering og trodde de var Hizb’allah. Jeg tar punkt 1) til inntekt for at Israel nå mener at de har fått gjort det de skulle – før 19.01 – dvs. i dag. Israel har overhodet ikke brydd seg om “growing international pressure for a cease-fire” – ikke i det hele tatt, noe artikkelen altså hevder at Hamas satset på som taktikk i Gaza-krigen. Israel hadde planlagt å avslutte i dag, noe de har gjort, og det ble dessuten ikke en “Hamas-vennlig” bakkekrig, som Israels krig mot Hisb’allah.

Hvor mye som er igjen av Hamas, ikke minst militært, gjenstår å se, men det ser jo unektelig ut som om det er fint lite av Gaza igjen. Det ser jo nesten ut som Berlin 1945 der, hvis TV-bildene stemmer overens med virkeligheten? Jeg vil anta at Hamas er i sjokk over graden av nådeløshet og handlekraft som Israel har oppvist.

I så måte går det an å si at Hamas gamblet med Gaza som innsats. Og tapte. Gaza ligger i ruiner. Og bruken av ordet “sivile” i Hamas-propagandaen, gir jeg fortsatt ikke mye for. Se om igjen videoen jeg postet, der Hamas-damen sier: “I hvert eneste palestinsk hjem står kvinnene klare med eksplosiver surret til kroppen, klar til å sprenge seg selv når de israelske soldatene kommer inn i huset!” Og Hamas bruker tenåringer som soldater, flere av selvmordsbomberne har vært mindreårige, så jeg lurer på hvor mange av barna som var under 18 år og holdt en AK-47 i hendene da de døde. På sykehusene kategoriserer de utfra alder, ikke utfra grad av militær trening.

punkt 2: Ja, det kan se slik ut, ja.

Hvis Hamas har bommet på taktikken, har Israel lykkes og “vunnet” krigen. Da blir i så fall

punkt 3

et ikke usannsynlig utfall også, for punkt 3 forutsetter (eller blir mer sannsynlig som utfall med) et sterkt svekket Hamas, som da er så sterkt militært svekket ikke kan forhindre det som Feyyad har spådd vil skje i sin artikkel: http://www.kabobfest.com/2008/12/in-case-you-wondered-why.html.

Abbas har akkurat spilt samlingsregjeringskortet. Så nå gjenstår det å se om spådommen stemmer. (Som jeg bare postet på Facebook, ikke her.) Samlingsregjeringer foreslås gjerne av folk som to uker senere kalles “redningsmenn” i pressen.

Oppsummert sier Fayyads artikkel følgende:

“Mohammed Dahlan, Abbas’ former security chief in Gaza, will be soon installed back in Gaza. Abbas will enter it as a liberator and Fayyad will visit with a fistful of dollars for some miniscule project such as a school or a street. And Gazans, well, they will have to accept that they are better off because, for one thing, they would have food now.”

Dvs. Abbas rykker inn i Gaza med mat og medisiner, eskortert/tolerert av israelerne. Det kan han bare hvis Hamas er så svekket at de ikke klarer å gå til motangrep. Dahlan ledet Fatahs styrker sist Hamas og Fatah var i krig. Fatah ble jaget ut av Gaza av Hamas; Dahlan og karene hans har mye å hevne …

punkt 3: Gjenstår å se.

Men de som har diskutert intensjoner, planer og motiver basert på hva partene selv påstår eller uttaler, eller på det som de ulike nyhetsorganisasjonene har meldt, bør kanskje snart begynne å stikke fingene i jorda. Midt-Østen er ikke Woodstock. “Storpolitikk” kalles det på NRK.

Og man kan snakke om 1948, 1967 og nå 2009 så mye man vil, men sannheten er at det har vært krig mellom jøder og muslimer om Jerusalem i over 800 år – uavhengig av staten Israel og uavhengig av den forhåpentligvis kommende palestinske staten.

Gaza-krigen, som alle de andre palestinsk-israelske krigene, handler i siste instans ikke om en tostatsløsning, ikke om Gaza, ikke om Hamas: Den handler om kontrollen over Jerusalem. Jøder, kristne og muslimer har sloss om Jerusalem siden før korstogene (1095-1272), det begynte ikke i 1948. Vi snakker 1000 år! Jeg kan ikke forestille meg at det blir fred i Midtøsten før forhandlings-verkebyllen Jerusalem blir stukket hull på.

Jeg synes det ser ut som om artiklenes og min “kyniske” analyse har stemt kanskje godt hittil foreløpig. Så fortsatt nekter jeg å ta stilling til hvem som “har rett”, ikke minst pga. det som faller inn under begrepet “skittent spill”. Og please, ikke beskyld meg for å mangle medfølelse eller andre “gode, norske” egenskaper når jeg sier at begge parter driver en propagandakrig, og jeg nekter å la meg bruke lenger, av noen av partene. Det drypper blod av begge parters hender, og tankene mine går til salig Jens Bjørneboes analyse av menneskets bestialitet, for det er en grad av vold her som strengt tatt ligger på et nærmest psykotisk nivå.

Og det er er verdt å merke seg følgende: Saudi-Arabia er på vei inn med 1 milliard dollar (?). Det vil hjelpe godt for Abbas. Så spørs det hva Syria og Iran anser som realpolitikk, dvs. om begge velger å satse videre på Hamas. Og det gjenstår å se hva følgene blir av Hamas' (eller noen av Hamas-fraksjonenes) "eliminering" av Fatah-tilhengere (arrestasjoner, lemlesting, henrettelser). Kanskje har det skremt Abbas bort fra punkt 3 som farbar vei i umiddelbar framtid.

Det internasjonal samfunn må tvinge partene til forhandlingsbordet og tvinge på dem FN-tropper. For de vil ikke ha fred, de snakker om fred, men de har kriget i 1000 år og ingen av partene akter å gi seg.

Selv arkeologene deres krangler.

Som David Bowie sier om de skinnhellige:

They’re travelling The Holy Land
Opening telegrams

“Det finnes ingen sannhet i Midtøsten. Og hvis den fantes, tviler jeg på om jeg ville kjent den igjen på gaten.”

Morten Jørgensen, 19. januar 2009