NÅR MAN SNAKKER OM SOLA - en liten pornoeksplosjon

Dette sammendraget er ikke tilgjengelig. Klikk her for å se innlegget.

SOSIALARBEIDEREN SOM POLITISK AGENT

I juni 2009 vedtok et kommunalt utvalg i København en såkalt "antiradikaliserings-pakke", som bl.a. innebærer at sosialarbeidere, undervisningspersonell osv skal holde øye med ungdommens politiske tendenser og rapportere avvikere til det hemmelige politi, som så kan sette inn overvåkning og "inngrep" hvis unge københavnere har "radikale" tendenser.

Læreren, miljøterapeuten og barnevernspedagogen blir politiske agenter for statsmakten. Systemet er strukturelt identisk med fenomener som Irans revolusjonsgarder, Kinas røde garder og Hitlers hirder. En light-utgave av politistaten, kan man kansje si. Det er beviset på at Danmark har spilt fullstendig fallitt som nasjon i innvandringspolitikken.

Hvis muslimske land vedtar avskyresolusjoner, er det bare rett og rimelig, slik Norge vedtar petisjoner mot framferden til Amadinejahs stormtropper i Teheran.

Slike forsøk på å kontrollere befolkningen, og kanskje særlig ungdommen har som regel vist seg å virke mot sin hensikt, ja gjøre vondt verre, hva nå enn "vondt" måtte være, og for hvem.

Men ingen vedtar avskyresolusjoner mot Danmark i Norge. Ingen kommer til å gjøre det heller. Stillheten vil være monumental.

VALGOBSERVASJONER

Undertegnede er meget fornøyd med å ha stemt det eneste partiet som doblet stemmetallet sitt ved Stortingsvalget 2009, nemlig Miljøpartiet De Grønne. Håpet er lysegrønt og framtida er grønn. Jeg slutter meg til Jan B. Vindheims oppsummering.

Det dummeste argumentet for ikke å stemme MDG kom fra folk som stemte Rødt fordi en stemme til MDG er "bortkastet". En stemme til Rødt er alltid bortkastet, for samme hva de gjør, kommer de ikke inn. Rødt gjorde et elendig valg, selv om frammøtet var lavt, noe som pleier å være Rødts store styrke.

Lavt frammøte i valget forteller også at det var pressen som mente at dette var et "regjeringsvalg". Men når bare knappe 70 % stemmer, etter all hypen om "skjebnevalg", "det viktigste valget siden krigen" osv, vitner det om at store deler av velgermassen er frustrert og tydeligvis opptatt av andre ting enn statsministervalget.

Det ble også Lars Sponheims bane. Etter å ha uttalt at "Venstre er Norges svar på Obama", la han seg i seng med de norske "Republikanerne". Nå gjenstår det å se om Venstre velger å bli et promilleparti ved å velge Ola Elvestuen, som gjorde et katastrofevalg i Oslo. Eller om de kaller inn Sponheims rival Olaf Thommessen for å bygge et selvstendig liberalt sentrumsalternativ, dvs. følger Obamas linje.

Det verste med valget er selvsagt at det går mot prøveboring i Lofoten. SV våget ikke å sette ned foten, slik Venstre gjorde. APs ledelse er jo for boring, selv om den ikke sier det. Nå kommer Stoltenberg til å lure med seg SV på å "utrede" saken, og så, når SV protesterer, stemmer AP boring gjennom i Stortinget med H og FrPs stemmer. Hvis SV skriker og truer med å forlate regjeringen, tupper sikkert bare Stoltenberg dem ut. AP satser nok heller på å kapre tilbake FrPs velgere i Nord-Norge ved neste valg og durer i gang med både boring og utvinning. SV blir avspist med noen få millioner på statsbudsjettet, så de kan leke seg med alternativ energi mens Statoil-Hydro gjør klar plattformene.

SVs naivitet er rørende. De tror at Stoltenberg foretrekker en rød-"grønn" regjering. Men Det Kongelige Norske Arbeiderparti vil selvsagt aller helst ha en ren AP-regjering. Og er minst 40 % i landsdelen for boring når avgjørelsen skal tas, blir det Statoil-Hydro som får forpeste Lofoten og Vesterålen. Med løyve gitt av Jens Stoltenberg og hans rød-"grønne" regjering.

Jeg vil til slutt gratulere mine naboer på Frogner med et godt Høire-valg. Svært mange av mine kjære naboer stemmer jo Høire, og hvis Frogner stemmer FrP, gir det Oslos peneste bydel utvilsomt et svakt anstrøk av white trash og grilldress. Et parti som er troendes til å gjøre Frognerparken om til et slags Tusenfryd vil aldri få oppslutning blant Frogners kjernevelgere, noe årets valg har bekreftet, så jeg slutter meg til gratulantene.

I den forbindelse er det jo fristende å vie det morsomste innslaget i valgkampen litt oppmerksomhet: Mette Hanekamhaug (FrP), med navnet som enhver punker med respekt for seg selv, ville dødd for i 1979. Norge har fått sin Sarah Palin.

ET INNLEGG I FEMINISME-DEBATTEN

Dette sammendraget er ikke tilgjengelig. Klikk her for å se innlegget.

Joachim Nielsen (Jokke) ville vært 45 år i dag. RIelP.